Emilio Arrieta
| Emilio Arrieta | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Juan Pascual Antonio Arrieta 20. okt. 1821  Puente la Reina[1] | ||
| Død | 11. feb. 1894[2][1][3][4] (72 år) Madrid[1] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, artist, lærer, direktør | ||
| Utdannet ved | Conservatorio Giuseppe Verdi | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | San Justo Cemetery | ||
| Medlem av | Real Academia de Bellas Artes de San Fernando (1873–1894) | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden (1871) Gran Cruz de la Orden Civil de María Victoria (1872)[5] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Emilio Arrieta (født 21. oktober 1823 i Puente la Reina i Navarra i Spania; død 11. februar 1894 i Madrid) var en spansk komponist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Etter at foreldrenes tidlige død var han først hos sin storesøster i Madrid, og mottok her sin første musikalske utdannelse. I de følgende år bodde han vekselsvis i Madrid og i Milano, der han ved byens musikkonservatorium studerte komposisjon under Nicola Vaccai.
Han begynte etterpå med operakonposisjon, og hadde de første årene fremgang både i Spania og i Italia. I 1852 ble han i Madrid vitne til den veldige suksess som den store zarzuela Jugar con fuego - av komponisten Francisco Asenjo Barbieri - hadde. Han bestemte seg da å begynne å komponere i denne stilen selv. Hans karriere fikk da en veldig oppdrift.
Han ble kalt til lærer i koposisjon ve dkonservatoriet i Madrid, og overtok i 1868 også ledelsen av konservatoriet. Her ble da en rekke fremgangsrike komponister utdannet.
Arrieta var en svært produktiv komponist. Etter at han gikk over til zarzuelas økte årsproduksjonen for hvert år som gikk. En rekke ble langvarige suksesser på spanske teatre. Dessuten komponerte han en god del såkalte leilighetsverker. Innflytelsen fra hans italienske udannelse var lett å høre, selv om det også var lett å høre innflytelsen fra spansk folkemusikk.
Verker[rediger | rediger kilde]
Operaer[rediger | rediger kilde]
- 1846 Ildegonda
- 1850 La conquista di Granata, 3 akter – Libretto: Temistocle Solera
- 1851 Pergolesi
- 1871 Marina, 3 akter (bearbeidelse av hans sarzuela fra 1855) – Libretto: Francisco Camprodón og Miguel Ramos Carrión
Zarzuelas[rediger | rediger kilde]
- 1853 El dominó Azul, 3 akter – Libretto: Francisco Camprodón
- 1853 El grumete, 1 akt – Libretto: Antonio García Gutiérrez
- 1853 La estrella de Madrid, 3 akter – Libretto: Adelardo López de Ayala
- 1854 La cacería real
- 1855 Guerra a Muerte
- 1855 La dama del Rey
- 1855 Marina, 2 Akte – Libretto: Francisco Camprodón
- 1856 La hija de la Providencia
- 1856 El sonámbulo
- 1858 El planeta Venus, 3 akter – Libretto: Ventura de la Vega
- 1858 Azón Visconti, 3 akte – Libretto: Antonio García Gutiérrez
- 1860 Los circasianos, 3 akte – Libretto: Luis Olona
- 1861 Llamada y tropa, 2 akte – Libretto: Antonio García Gutiérrez
- 1862 La Tabernera de Londres
- 1863 La vuelta del corsario, 1 akt – Libretto: Antonio García Gutiérrez (annen del av El grumete)
- 1866 El duende de Madrid
- 1866 El conjuro, 1 Akt – Libretto: Adelardo López de Ayala
- 1866 Un sarao y una soirée 2 akter – Libretto: Miguel Ramos Carrión og Eduardo de Lustonó
- 1867 La suegra del diablo, 3 akter – Libretto: Eusebio Blasco y Soler
- 1867 El figle enamorado, 1 akt – Libretto: Miguel Ramos Carrión
- 1867 Los novios de Teruel, 2 akter – Libretto: Eusebio Blasco y Soler
- 1869 De Madrid a Biarritz, 2 akter – Libretto: Miguel Ramos Carrión og Carlos Coello
- 1870 El potosí submarino, 3 akter – Libretto: Rafael García Santisteban
- 1873 Las manzanas de oro 3 akter – Libretto: Eusebio Blasco y Soler og Emilio Álvarez
- 1873 San Franco de Sena, 3 akter – Libretto: José Estremera
- 1879 La guerra santa, 3 akter – Libretto: Luis Mariano de Larra etter: Jules Verne
- 1880 Heliodora o El amor enamorado, 3 akter – Libretto: Juan Eugenio Hartzenbusch
- 1885 El Guerrillero, (sammen med Manuel Fernández Caballero og Ruperto Chapí y Lorente)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13561, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0005383[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Arrieta,_Emilio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1872-2141[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- VV.AA. Memorias Barbieri y Arrieta. Iberautor Promociones Culturales, S.L. Madrid, 1994.
- Ángel Sagardía Sagardía. Gaztambide y Arrieta. Fondo de Publicaciones del Gobierno de Navarra. Pamplona, 1983.
- María Encina Cortizo Rodríguez. Emilio Arrieta : de la ópera a la zarzuela. Instituto Complutense de Ciencias Musicales. Madrid, 2003.
- Emilio Cotarelo y Mori. Historia de la Zarzuela. Instituto Complutense de Ciencias Musicales. Madrid, 2003. Madrid, 2000.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Emilio Arrieta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Emilio Arrieta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Emilio Arrieta på Internet Movie Database
- (en) Emilio Arrieta på Discogs
- (en) Emilio Arrieta på MusicBrainz
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Emilio Arrieta i International Music Score Library Project