Emilia Plater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Emilia Plater
Emilia Plater.PNG
Født 13. november 1806
Vilnius
Død 23. desember 1831 (25 år)
Q11729652
Yrke Militærperson
Nasjonalitet Polen
Språk polsk

Emilia Plater (født 13. november 1806, død 1831) var en revolusjonær komtesse fra Storfyrstedømmet Litauen. Hun kjempet i novemberoppstanden og regnes for en nasjonalhelt i Hviterussland, Litauen og Polen, som tidligere var deler av Det polsk-litauiske samvelde.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Emilia Plater ble født i Vilna (Vilnius) i en aristokratisk familie av foreldrene Franciszek Ksawery Plater og Anna født Mohl. Foreldrene ble skilt da hun var ni år gammel og hun ble oppfostret av fjerne slektninger i Plater-Żyberk-familien, på deres familiegods Līksna i Latvia. Hun var en beundrer av Bobolina, en kvinne som ble et ikon for den greske oppstand mot Det osmanske riket, og Jeanne d’Arc.[trenger referanse] Disse interesser ble fulgt av en interesse for ridning og skyting.

I begynnelsen av novemberoppstanden mot Russland var området som tidligere hadde vært Storfyrstedømmet Litauen ikke påvirket av kamper og der var ikke dannet noen enheter mot tsaren. Plater besluttet å danne de første litauiske partisanenheter selv. Hun klippet håret og utrustet en gruppe frivillige. Enheten bestod av ca. 280 infanterister, 60 kavalerister og flere hundre bønder med krigsutstyr. Fra området Dyneburg (Daugavpils) krysset hun grensen til Samogitia, hvor hun i april 1831 erobret byen Zarasai. Hennes enhet vendte tilbake til Dyneburg, men etter en rekognoseringstur oppdaget de at byen var for kraftig forsvart.

Etter dette kom hun tilbake til Samogitia og vendte seg mot Panevėžys, hvor hennes styrker slo seg sammen med enheten kommandert av Karol Załuski. Kort efter ankom general Dezydery Chłapowski til området med store styrker og tok kontroll over alle enheter som kjempet i det tidligere storfyrstedømmet. Ifølge en populær myte rådet han Plater til å tre tilbake og vende hjem. Hun svarte at hun ikke hadde noen intensjon om å ta av sin uniform før fedrelandet var befridd.[trenger referanse]

Dokument av Emilia Plater, fra 25. mars 1831, hvor hun skriver at hun slutter seg til novemberoppstanden av kjærlighet til sitt land.

Hennes valg ble akseptert og hun ble gjort til ledende offiser av 1. kompani av det polske 1. litauiske infanteriregiment. Hun kjempet med utmerkelse og ble forfremmet til kaptein, som var den høyeste rang som var blitt gitt til en kvinne på det tidspunkt.

Etter de polske enheter var blitt beseiret av russerne, besluttet general Chłapowski å krysse grensen til Preussen og hvile der. Plater nektet å følge ordre og besluttet å prøve å bryte gjennom til Litauen for å fortsette kampen i stedet. Under dette ble hun alvorlig syk og døde den 23. desember 1831. Hun ble begravet i landsbyen Kapčiamiestis nær Suwałki (Suvalkai).