Emil August Fieldorf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emil August Fieldorf
Emil Fieldorf.jpg
Født20. mars 1895[1]
Kraków[2]
Død24. februar 1953[1] (57 år)
Warszawa[3]
Gravlagt Powązki-kirkegården, Cmentarz Wojskowy na Powązkach
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Polen
Utmerkelser Den hvite ørns orden, Medaljen for ti års uavhengighet

Emil August Fieldorf (født 20. mars 1895 i Kraków, død 24. februar 1953 i Warszawa) var en polsk brigadegeneral, motstandsleder under andre verdenskrig, og nestkommanderende for Armia Krajowa fra oktober 1944 til januar 1945.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Emil August Fieldorfs forfedre var delvis tysk. He was born on March 20, 1895 in Kraków. Der gikk han på et mannskollegium og begynte etterpå på presteseminar. Men i 1910 sluttet han seg i en polsk paramilitær uavhengighetsgruppe, som han ble fullt medlem av i 1912.

Militær[rediger | rediger kilde]

Emil August Fieldorf begynte sin militære karriere ved utbruddet av første verdenskrig. Etter det tyske overfall på Polen i 1939 og ødeleggensen av den polske hær, flyktet han til Frankrike, der han trådte inn i 1. polske korps.

Fra 1940 til 1942 oppholdt Fieldorf seg i det okkuperte Polen og var der aktiv i den polske undergrunnsbevegelse og motstandshær Armia Krajowa. Hans dekknavn var på denne tid Nil. På hans ordre ble SS-general Franz Kutschera drept den 2. februar 1944 av Szare Szeregi («De grå geledd»).

Den 7. mars 1945 ble han arrestert av sovjetiske NKVD-styrker i Milanówek, feilaktig identifisert som Walenty Gdanicki og sent til en slavearbeidsleir i Uralfjellene.

Han ble sluppet fri i 1947 og kom tilbake til Polen, hvor han levde under det falske navnet. Stalinistregimet, som forfulgte tidligere motstandsfolk som var lojale til eksilregjeringen i London, offentliggjorde et tilbud om amnesti i 1948. Dette var imidlertid bare en felle for å ta til fange motstandsfolk, og etter at Fieldorf meldte seg til myndighetene ble han arrestert. Til tross for at han ble torturert, nektet han å samarbeide med kommunistene. Han ble anklaget av den kommunistiske aktoren Helena Wolińska-Brus for å være «en fascistisk-hitleristisk kriminell», og etter en politisk skueprosess fikk han dødsdom 16. april 1952 av den kommunistiske dommeren Maria Gurowska.

Den 24. februar 1953 ble han hengt i det beryktede Mokotówfengselet i Warszawa.

Det er ukjent hvor han ble gravlagt, men i 2009 mente en britisk avis å vite at han var gravlagt i en massegrav i Warszawa sammen med 248 andre drepte polske patrioter. I 1989 ble dommen erklært ugyldig og i 2006 ble han posthumt tildelt Den hvite ørns orden av president Lech Kaczyński.

Fra 1999 krevde Polen utlevering av Helena Wolińska-Brus fra Storbritannia, hvor hun bodde, som ble anklaget for stalinistiske forbrytelser med en strafferamme på ti års fengsel, men hun døde i 2008 uten å ha blitt utlevert eller stilt for retten.

I mai 2009 hadde den polske filmen Generał Nil, som handler om Fieldorfs liv, premiere (Nil var Fieldorfs dekknavn under andre verdenskrig).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jerzy Lerski: Historical Dictionary of Poland 966–1945. Greenwood Press, Westport (USA) 1996, ISBN 0-313-26007-9, S. 140.
  • Gerhard Gnauck: Von der Würde in Zeiten der Folter. In: Die Welt vom 12. Mai 2009 (online)
  • Bernhard Chiari: Die polnische Heimatarmee. München 2003, ISBN 3-486-56715-2, S. 722.