Embraer E-Jet E2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Embraer E-Jet E2
E175/E190/E195-E2
Embraer E-Jet E2 E175/E190/E195-E2
Prototypen E190-E2 ved Farnborough Airshow i 2016
Informasjon
RolleNarrow-body-passasjerfly
ProdusentEmbraer
Introdusert24 April 2018 (Widerøe)
StatusI tjeneste
EnhetsprisE175-E2: 46,8 millioner USD (2013)[1]
E190-E2: 53,6 millioner USD (2013)[1]
E195-E2: 60,4 millioner USD (2013)[1]
Utviklet fraEmbraer E-Jet

Embraer E-Jet E2 er en familie av tomotors narrow-body kort- og mellomdistanse passasjerfly som er under utvikling ved den brasilianske flyprodusenten Embraer og kommer til å erstatte den foregående Embraer E-Jet-familien. Denne familien av fly ble første gang lansert under Paris Air Show i 2013,[2] og de første leveransene kom våren 2018.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Embraer kunngjorde i november 2011 at selskapet for tiden ville fokusere sin virksomhet rundt å utvikle forbedrede utgaver av E-Jet-familien, heller enn å planlegge et helt nytt fly.[3] De nye variantene ville være bedre posisjonert til å konkurrere med Bombardier CSeries, og ville bli drevet av nye motorer med større vifter som ville gi forbedringer i spesifikk drivstofforbruk. De ville også få et noe høyere landingsstell og muligens en ny vinge laget av aluminium eller karbonfiber. Embraer ga dette nye utviklingsprogrammet navnet E-Jets Second Generation.[4]

Design[rediger | rediger kilde]

GE Aviation, Pratt & Whitney og Rolls-Royce var alle mulige motorleverandører.[5] I januar 2013 kunngjorde Embraer at selskapet hadde valgt Pratt & Whitneys girede PW1000G turbofanmotor som den eneste motortypen til å drive sine nye fly i andre generasjon av E-Jet-familien.[6] Honeywell Primus Epic 2 ble valgt som avionikkpakke,[7] mens Moog Inc. ble utpekt som leverandør av det primære flykontrollsystemet (engelsk Primary Flight Control System).[8]

I forbindelse med offentliggjøringen i februar 2017 om at Widerøe blir lanseringskunde for flytypen[9] uttalte Widerøe: «Flykroppen er lik dagens E-jet, de nye PW-motorene er allerede i bruk på CS100, fly-by-wire-systemet er i bruk på Embraer Legacy og avionikken er også en videreutvikling av dagens Honeywell Primus Epic. Riktignok er vingene nye.»

Varianter[rediger | rediger kilde]

E175-E2[rediger | rediger kilde]

E175-E2 er med sine 80–90 seter den minste varianten i andre generasjon av E-Jet-familien. E175-E2 vil være forlenget med en ekstra seterad sammenlignet med dagens E-175, vil ha plass til opptil 88 passasjerer og er først ventet levert i 2020.

E190-E2[rediger | rediger kilde]

Varianten E190-E2 tilbyr samme setekapasitet som dens nåværende utgave E-190, opptil 106 seter. E190-E2 ble operativ 24. april 2018, da Widerøe foretok verdens første kommersielle flight[10].

E195-E2[rediger | rediger kilde]

Et Embraer E195 E2 under flystevnet i Paris i 2017

E195-E2 er den største varianten i E-Jet E2-familien. Denne varianten har vokst med tre seterader sammenlignet med dagens E-195 og vil ha plass til opptil 132 seter. E-195-E2 skal etter planen være i drift i 2019.

Bestillinger[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Embraer lanserte offisielt Embraer E-Jet E2-programmet under den 50. utgaven av flymessen Paris Air Show i 2013. Programmet ble lansert med det ledende, nordamerikanske regionale flyselskapet SkyWest Airlines og lanseringsselskapet ILFC som lanseringskunde. SkyWest Airlines er lanseringskunde for Embraer E175-E2 og har bestilt 100 fly av denne typen, med kjøpsrettigheter for ytterligere 100 fly av samme type. Dette bringer det samlede potensialet for ordren opp i 200 fly. Denne ordren alene har en verdi på 9,4 milliarder amerikanske dollar.[11] ILFC er lanseringskunde for variantene Embraer E190-E2 og E195-E2, og har inngått en intensjonsavtale med Embraer om i alt 100 fly. Den mulige ordren består av 25 faste bestillinger og 25 opsjoner på Embraer E190-E2 samt 25 faste bestillinger og 25 opsjoner på E195-E2. Embraer har også undertegnet intensjonsavtaler med ikke-navngitte kunder i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika om bestilling av totalt 65 E-Jet E2-maskiner. Disse intensjonsavtalene legger opp til bestilling av 15 fly ved faste kontrakter og 50 opsjoner på flytypen.[12]

En måned etter avviklingen av Paris Air Show undertegnet ILFC en endelig kontrakt med Embraer om bestilling av 50 E-Jet E2-fly (25 E190-E2 og 25 E195-E2), med en opsjon på ytterligere 25 E190-E2 og 25 E195-E2, noe som brakte den potensielle ordren opp i 100 fly.[13]

Det indiske flyselskapet Air Costa kunngjorde 13. februar 2014 at det hadde bestilt 50 E-Jet E2-fly på fast ordre, med en opsjon på ytterligere 50 fly. Den faste ordren omfatter 25 E190-E2 og 25 E195-E2, mens opsjonene gjelder ytterligere 25 E190-E2 og 25 E195-E2. Med denne ordren hadde Embraer mottatt konkrete ordrer på totalt 200 fly i fast bestilling og 200 opsjoner/kjøpsrettigheter siden lanseringen av E-Jet E2-programmet.[14]

Under det ukelange Farnborough International Airshow i 2014 kom det amerikanske holdingselskapet Trans States Holdings, som i likhet med SkyWest er eier av regionale flyselskaper, og det brasilianske lavprisflyselskapet Azul Brazilian Airlines med kunngjøringer om at de hadde lagt inn bestillinger på E-Jet E2 hos Embraer. Trans State Holdings skrev under en avtale om kjøp av 50 Embraer E175-E2 på fast ordre, med ytterligere 50 opsjoner.[15] Azul signerte en intensjonsavtale om bestilling av i alt 50 Embraer E195-E2 (fast ordre på 30 fly og opsjon på 20 fly).[16]

Den 19. juli 2014 kunngjorde Tianjin Airlines, et datterselskap av det kinesiske flyselskapet Hainan Airlines, at det hadde lagt inn en fast bestilling på 20 Embraer E190-E2-maskiner, med en opsjon på ytterligere 20 fly av samme type.[17]

Det amerikanske globale leasingselskapet Aircastle kunngjorde under 2015-utgaven av Paris Air Show at selskapet hadde inngått en avtale med Embraer om fast bestilling av E-Jet E2-maskiner.[18] Avtalen gjelder 15 E190-E2 og 10 E195-E2 med kjøpsrettigheter for ytterligere 25 fly, og har en verdi på 1,5 milliarder amerikanske dollar.[18] Embraer har nå 267 faste bestillinger av andregenerasjons E-Jets på ordreblokken, samt 373 opsjoner og kjøpsrettigheter.[19]

Faste bestillinger[rediger | rediger kilde]

Faste bestillinger av Embraer E-Jets E2
Dato for
første bestilling
Land Flyselskap Flytype Antall
bestillinger
E175-E2 E190-E2 E195-E2
2013-06-1717. juni 2013 USA SkyWest Airlines[n 1] 100 - - 100[11]
2013-07-1717. juli 2013 USA ILFC[n 2] - 25 25 50[13]
2014-02-1313. februar 2014 India Air Costa - 25 25 50[14]
2014-07-1414. juli 2014 USA Trans States Holdings 50 - - 50[20]
2014-07-1919. juli 2014 Kina Tianjin Airlines - 20 - 20[17]
2015-05-2121. mai 2015 Brasil Azul - - 30 30[21]
2015-06-1515. juni 2015 USA Aircastle - 15 10 25[18]
Totalt 150 85 90 325
Noter
  1. ^ Lanseringskunde for varianten E175-E2.
  2. ^ Lanseringskunde for variantene E190-E2 og E195-E2.

Norske forhold[rediger | rediger kilde]

Widerøe inngikk i januar 2017 kontrakt om levering av tre E190-E2 med 114 seter i løpet av 2018. Selskapet har i tillegg sikret seg opsjon på levering av ytterligere 12 fly.[22] 14. februar 2017 kunngjorde også Widerøe at de blir lanseringskunde for Embraer E-jet E2[23]

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Variant E175-E2 E190-E2 E195-E2
Cockpit-besetning To piloter
Passasjerkapasitet 90 (en klasse, høy kapasitet)
88 (en klasse, 79 cm (31")
80 (to klasser, 91 cm (36") og 79 cm (31"))
114 (en klasse, høy kapasitet)
106 (en klasse, 79 cm (31"))
97 (to klasser, 97 cm (38") og 79 cm (31"))
144 (en klasse, høy kapasitet)
132 (en klasse, 79 cm (31"))
118 (to klasser, 97 cm (38") og 79 cm (31"))
Lengde 32,3 m 36,2 m 41,5 m
Vingespenn - -
Høyde 9,98 m 11 m 10,9 m
Egenvekt - - -
Maksimal startvekt 44 330 kg 56 900 kg 59 400 kg
Maksimal landingsvekt 39 100 kg 49 450 kg 53 750 kg
Maksimal nyttelast 10 310 kg 13 080 kg 15 150 kg
Startdistanse ved MTOW 1 900 m (6 200 ft) 1 650 m (5 410 ft) 1 880 m (6 170 ft)
Landingsdistanse ved MLW 1 350 m (4 430 ft) 1 250 m (4 100 ft) 1 350 m (4 430 ft)
Topphastighet Mach 0,82 (870 km/t, 470 knop)
Rekkevidde 3 556 km (1 920 nm) 5 186 km (2 800 nm) 3 704 km (2 000 nm)
Største operasjonshøyde 12 500 m (41 000 ft)
Motorer 2 × Pratt & Whitney PW1700G 2 × Pratt & Whitney PW1900G
Skyvekraft per motor 67 kN (15 000 lbf) – PW1700G 85–98 kN (19 000–22 000 lbf) – PW1900G

Kilder: Embraer E-jets E2[24] og Flightglobal.[25]

Se også[rediger | rediger kilde]

Relatert utvikling
Samtidige luftfartøy med sammenlignbar rolle og konfigurasjon

Relaterte lister

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «The E2, Embraer’s next generation of E-jets» (på engelsk), Trading, legal & finance (AFM), arkivert fra originalen on 2014-04-13, https://web.archive.org/web/20140413154631/http://www.afm.aero/magazine/trading-legal-and-finance/item/907-the-e2-embraer-s-next-generation-of-ejets 
  2. ^ «Embraer launches next E-Jets to strong demand» (på engelsk), Reuters, 17. juni 2013, http://www.reuters.com/article/2013/06/17/us-airshow-embraer-idUSBRE95G09W20130617 
  3. ^ «Embraer commits to re-engined E-Jets» (på engelsk), Flightglobal, http://www.flightglobal.com/news/articles/embraer-commits-to-re-engined-e-jets-364603/ .
  4. ^ «Embraer Selects Pratt & Whitney’s PurePower Engines for Second Generation of E-Jets» (engelsk). BR: Embraer. 8. januar 2013. Arkivert fra originalen 23. januar 2013. 
  5. ^ Ostrower, Jon (20. mars 2012). «E-Jet revamp promises three-way engine ‘dogfight’» (engelsk). Flightglobal. 
  6. ^ «Embraer Turns True Believer in Pratt’s GTF» (på engelsk), AIN online, 14. januar 2013, http://www.ainonline.com/aviation-news/ain-air-transport-perspective/2013-01-14/embraer-turns-true-believer-pratts-gtf 
  7. ^ «Embraer Selects Honeywell to Provide Avionics for E-Jets Second Generation» (pressemelding) (engelsk). Brasil: Embraer. 4. februar 2013. Arkivert fra originalen 22. august 2015. 
  8. ^ «Moog Announces Contract Award from Embraer for Flight Control System on Second Generation of E-Jets» (pressemelding). Moog. 14. mai 2014. 
  9. ^ tu.no - Widerøe blir lanseringskunde på ny flytype (15.02.2017)
  10. ^ «Her er den endelig i Tromsø». www.nordlys.no (norsk). 24. april 2018. Besøkt 24. april 2018. 
  11. ^ a b (på engelsk) SkyWest Inc. Orders 100 New E-Jets E2 from Embraer as a Launch Customer (pressemelding), arkivert fra originalen on 2013-10-26, https://web.archive.org/web/20131026065419/http://www.embraer.com/en-US/ImprensaEventos/Press-releases/noticias/Pages/SkyWest-Inc-tornase-clientelancador-do-EJets-E2.aspx .
  12. ^ (på engelsk) PARIS: Embraer launches E-Jet E2 with deals for 365 aircraft (pressemelding), http://www.flightglobal.com/news/articles/paris-embraer-launches-e-jet-e2-with-deals-for-365-387226/ 
  13. ^ a b «ILFC Signs Final Agreement For Up To 100 Embraer E-Jets E2s» (engelsk). Embraer. 17. juli 2013. Arkivert fra originalen 19. mars 2016. Besøkt 17. juli 2013. 
  14. ^ a b «India’s Air Costa places a firm order for 50 E-Jets E2s» (engelsk). 13. februar 2014. Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 13. februar 2014. 
  15. ^ «Embraer and Trans States Sign Deal for up to 100 E175-E2s» (pressemelding) (engelsk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. 
  16. ^ «Brazil’s Azul Signs LOI for up to 50 E195-E2 jets» (pressemelding) (engelsk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. 
  17. ^ a b «China’s HNA Group Tianjin Airlines Purchases 20 E-Jets and 20 E-Jets E2» (engelsk). 17. juli 2014. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 1. oktober 2014. 
  18. ^ a b c «Aircastle Orders E2s» (engelsk). 15. juni 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. juni 2015. 
  19. ^ «Embraer Sells $2.6 Billion of Planes to Aircastle, United» (engelsk). 15. juni 2015. Besøkt 23. juni 2015. 
  20. ^ «Trans States Holdings Orders 50 Embraer E175-E2s» (engelsk). Airchive. 14. juli 2014. Besøkt 14. juli 2014. 
  21. ^ «Azul and Embraer Sign Firm Order For Up To 50 E-Jets E2» (engelsk). 21. mai 2015. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 21. mai 2015. 
  22. ^ wideroe.no - Widerøe anskaffer nye og miljøvennlige regionale jetfly (16.01.2017)
  23. ^ «Flybilletter til Norge og resten av verden - fly med Widerøe». www.wideroe.no (norsk). Besøkt 14. februar 2017. 
  24. ^ «E-jets E2 specifications» (på engelsk), Behold the power of 2, http://www.beholdthepowerof2.com/, besøkt 19. juni 2013 
  25. ^ (på engelsk) Embraer sounds battle cry with launch of new E-Jet, http://www.flightglobal.com/news/articles/paris-embraer-sounds-battle-cry-with-launch-of-new-e-jet-387169/, besøkt 19. juni 2013 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]