Eloy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eloy
OpphavTyskland Tyskland
Periode1969
SjangerProgressiv rock, space rock
PlateselskapEMI, SPV, Harvest
Nettstedwww.eloy-music.de
Medlemmer
Frank Bornemann
Michael Gerlach
Klaus-Peter Matziol
Bodo Schopf
Tidligere medlemmer
Erich Schriever
Manfred Wieczorke
Helmuth Draht
Wolfgang Stöcker
Fritz Randow
Luitjen Janssen
Detlef «Pitter» Schwaar
Detlev Schmidtchen
Jürgen Rosenthal
Hannes Arkona
Hannes Folberth
Jim McGillivray

Eloy er et tysk progrockband som ble stiftet i 1969. Bandet er et av de mest populære tyske bandene fra 1970-tallet, og gjennomgikk flere forandringer gjennom deres lange karriere med Frank Bornemann (gitarist, vokalist) som eneste aktive igjen av originalmedlemmene. Gruppen skiftet fra å være et politisk temabasert hardrockband til å bli et virtuøst progrockband som liknet på en blanding mellom Jethro Tull og Pink Floyd. Senere i karrieren ville de igjen vise retning mot hardrock, men med sterke progressive elementer.

Historie[rediger | rediger kilde]

1969-1975[rediger | rediger kilde]

Eloy ble grunnlagt av Frank Bornemann (gitar, harmonica, perkusjon), Erich Schriever (vokal, keyboard), Manfred Wieczorke (gitar, bass, vokal), Helmuth Draht (trommer), og Wolfgang Stöcker (bass). De tok deres bandnavn fra det futuristiske menneskelige løpet i romanen Tidsmaskinen av H.G. Wells og ga ut den første singelen «Daybreak» i 1970. Året etter kom deres debutalbum Eloy. Denne utgivelsen var preget av konvensjonell hardrock med politiske meninger, og er en uregelmessighet i bandets katalog. Erich Schriever, som var ansvarlig for bandets politiske tekster forlot dem rett etter utgivelsen av albumet og det samme gjorde Helmuth Draht, som ble erstattet av Fritz Randow (trommer).

Utgivelsen av Inside i 1973 gjorde bandet til et fullverdig progrockbasert band. Etter albumet, som solgte godt, forlot Wolfgang Stöcker bandet og ble erstattet av Luitjen Janssen (bass). Utgivelsene Floating (1974) og Power and the Passion (1975) økte Eloys anseelse og suksess. Det sistnevnte albumet ble innspilt med en ekstra gitarist i Detley Schwaar, og er gruppens første konseptalbum. Til tross for suksessen brøt gruppen opp i 1975 på grunn av indre splittelser angående hvilke retninger bandet burde ta. Noen medlemmer ville fortsette med virtuøse konseptalbum innen progrock, mens andre ville ha en mer tilbakeholden tilnærmelse.

1976-1979[rediger | rediger kilde]

Eloy gjennomstod allerede i 1976 med Frank Bornemann som produsent og den kreative kraften bak bandet, som fikk nye medlemmer i Klaus-Peter Matziol (bass, vokal), Detlev Schmidtchhen (keyboard, vokal), og Jürgen Rosenthal (trommer, vokal). Det var med denne medlemmsrekken Eloy ble den mestselgende tyske gruppen til da, med forseggjorte konseptalbum som Dawn (1976) og Ocean (1977). I 1978 ble Eloy Live utgitt og i 1979 kom Silent Cries and Mighty Echoes, som er gruppens mestselgende album.

1980-1989[rediger | rediger kilde]

Schmidtchhen og Rosenthal sluttet etter utgivelsene og ble erstattet av Hannes Folberth (keyboard, vokal) og Jim McGillveray (trommer). Gruppen fikk også en ekstra gitarist i Hannes Arkona. Denne medlemsrekken utga Colours i 1980, som banet vei for gruppens tilnærming mot hardrock igjen. Utgivelsene Planets (1981) og Time to Turn (1982) var to deler av et science fiction-basert konseptalbum og som grunnla gruppens tiltagende dominans av keyboard. Eloy ga så ut Performance (1983) og Metromania (1984) for så å bli splittet igjen grunnet musikalske uenigheter etter en serie med avslutningskonserter i England. Eloy gjenoppstod nok en gang i 1988, denne gang med en duo bestående av Frank Bornemann og den allsidige instrumentalisten Michael Gerlach. De ga ut albumet Ra samme år, med samme lydbilde som fra Colours (1980).

1990-[rediger | rediger kilde]

Ra ble etterfulgt av Destination (1992). Begge disse albumene solgte godt og klatret på de tyske albumlistene. Flere av de tidligere Eloy-medlemmene gikk sammen i 1993 for å spille inn eldre låter til samlealbumene Chronicles I (1993) og Chronicles II (1994). I 1994 ga bandet sammen med den tidligere bassist og vokalist ut Klaus-Peter Matziol The Tides Return Forever. Denne trioen ga i 1998 ut albumet Ocean 2: The Answer, som hadde med en ny trommeslager i Bodo Schopf.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Frank Bornemann, gitar, vokal, harmonica, perkusjon, produsent, låtskriver (1969–)
  • Erich Schriever, vokal, keyboard, låtskriver (1969–1971)
  • Manfred Wieczorke, gitar, bass, vokal (1969–1975)
  • Helmuth Draht, trommer (1969–1971)
  • Wolfgang Stöcker, bass (1969–1973)
  • Fritz Randow, trommer (1971–1975)
  • Luitjen Janssen, bass (1973–1975)
  • Detley Schwaar, gitar (1975)
  • Klaus-Peter Matziol, bass, vokal (1976-1984, 1994-)
  • Detlev Schmidtchhen, keyboard, vokal (1976–1979)
  • Jürgen Rosenthal, trommer, vokal (1976–1979)
  • Hannes Folberth, keyboard, vokal (1980–1984)
  • Jim McGillveray, trommer (1980–1984)
  • Hannes Arkona, gitar (1980–1984)
  • Michael Gerlach, (1988–)
  • Bodo Schopf, trommer (1998–)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1971Eloy
  • 1973Inside'
  • 1974Floating
  • 1975Power and the Passion
  • 1976Dawn
  • 1977Ocean
  • 1978Live
  • 1979Silent Cries and Mighty Echoes
  • 1980Colours
  • 1981Planets
  • 1982Time to Turn
  • 1983Performance
  • 1984Metromania
  • 1988Ra
  • 1992Destination
  • 1993Chronicles I
  • 1994The Tides Return Forever
  • 1994Chronicles II
  • 1996The Best of Eloy
  • 1998Ocean 2: The Answer
  • 2000Chronicles, Volume 1 & 2
  • 2003Timeless Passages, The Best Of
  • 2009Visionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]