Elke Erb
| Elke Erb | |||
|---|---|---|---|
 Foto 18. mars 2011 | |||
| Født | 18. feb. 1938[1][2][3] Rheinbach | ||
| Død | 22. jan. 2024[4] (85 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, skribent | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Ektefelle | Adolf Endler (1967–1978) | ||
| Far | Ewald Erb | ||
| Søsken | Ute Erb | ||
| Barn | Konrad Endler | ||
| Nasjonalitet | Øst-Tyskland Tyskland | ||
| Språk | Tysk[5] | ||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin Sächsische Akademie der Künste | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Heinrich-Mann-Preis (1990)[6]
F.-C.-Weiskopf-Preis (1999) Ida Dehmel litteraturpris (1995) Erlanger Literaturpreis für Poesie als Übersetzung (2011) Ernst-Jandl-Preis (2013)[7] Erich Fried Prize (1995) Peter-Huchel-Preis (1988) Rahel-Varnhagen-von-Ense-Medaille (1994) Hans-Erich-Nossack-Preis (2007) Preis der Literaturhäuser (2011) Roswitha-prisen (2012) Mörike-Preis der Stadt Fellbach (2018) Georg Büchner-prisen (2020) Georg-Trakl-Preis für Lyrik (2012) | ||
| IMDb | IMDb | ||
Elke Erb (1938–2024) var en tysk forfatter og oversetter.
Liv i virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Erb ble født i Rheinbach i Rheinland vest i Tyskland som en av tre døtre til den marxistiske litteraturviteren Ewald Erb (1903–1978). Hun var den eldre søster av forfatterinnen Ute Erb.
Til Øst-Tyskland[rediger | rediger kilde]
Familien reiste fra Vest-Tyskland til Halle (Saale) i Øst-Tyskland i 1949. Etter abitur i 1958 studerte Elke pedagogikk, historie og tysk ved universitetet i Halle. I 1963 gikk hun ut fra universitetet med kvalifikasjoner til å undervise i tysk og russisk, men også med kunnskapen om at en karriere innen utdanning ville være totalt upassende for henne.[trenger referanse]
Etter studiene arbeidet hun i Mitteldeutscher Verlag, et partiforlag, i Halle.[trenger referanse]
Hun led av psykiske problemer, og var en tid innlagt på psykiatrisk sykehus.[trenger referanse]
Hun flyttet i 1966 til Øst-Berlin som frilans skribent. Hun skrev egne tekster og omtaler av russiske dramaer og skjønnlitteratur for forlag. Hun ble samboende med dikteren Adolf Endler, og de giftet seg i 1968. Hun utgav sine første dikt i 1968.
I 1969 hadde Elke Erb et lengre opphold i Georgia i Sovjetunionen. Hennes første større oversettelsesverk, som kom ut i 1974, var med tekster av Marina Tsvetajeva (1892–1941), en av de største og mest kjente innen russisk litteratur i mellomkrigsårene. Hun forfattet selv kortere prosatekster.
Hun oversatte også russiske romaner av blant annet Oleg Jurjev og dikt av Olga Martynova, foretok gjendiktninger fremfor alt fra det russiske, men også fra engelsk, italiensk, georgisk og andre språk.
I DDR tilhørte hun et regimekritisk miljø i østberlinske Prenzlauer Berg.[8]
Hun døde den 22. januar 2024 i Berlin, 85 år gammel.
Diktsamlingen Skärvor, senare, er utkommet på svensk.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000130[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id erb-elke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 211157, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.deutschlandfunkkultur.de, besøkt 24. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12030891d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12030891d.
- ^ www.adk.de, besøkt 12. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.europeonline-magazine.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Elke Erb - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 26. november 2021.
- ^ Skärvor, senare - Deichman.no (norsk). Arkivert fra originalen 26. november 2021. Besøkt 26. november 2021.