Elisabeth Rehn
| Elisabeth Rehn | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Frankie Fouganthin | |||
| Født | Märta Elisabeth Carlberg 6. apr. 1935[1][2][3][4]  (89 år)Helsingfors | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Svenska handelshögskolan (1953–1957) | ||
| Ektefelle | Ove H. Rehn (1955–2004) | ||
| Barn | Veronica Rehn-Kivi | ||
| Parti | Svenska folkpartiet | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Cross of Liberty, 1st Class with star (2002)[5]
Kommandør av Finlands hvite roses orden (1991)[6] Krigsinvalidernas förtjänstkors[7] Cross of merit with clasp of Reservists' association[7] Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester[7] 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2003)[8] Medal of Merit of the Cadet Corps[9] Ridder av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1988)[10] | ||
Märta Elisabeth Rehn (født 1935) er en finsk politiker. Hun har vært Finlands forsvarsminister og medlem av Finlands riksdag og Europaparlamentet, som representant for Svenska folkpartiet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i Helsingfors og vokste opp i Mäntsälä som datter av kommunelege Andreas Carlberg og hustru Ruth Leonida, født Weurlander. Hun og hennes søsken ble sendt på svenskspråklig internatskole i Grankulla.[11]
Hun tok utdanning i økonomi ved Svenska handelshögskolan og fullførte sin økonomigrad i 1957.[11]
I 1955 giftet hun seg med sin medstudent Ove Harald Rehn (1933–2004). De fikk fire barn, deriblant Veronica Rehn-Kivi, født 1956, som etterfulgte sin mor som riksdagsmedlem fra 2016. Familien bodde i Grankulla og senere i Kyrkslätt.
Politiske karriere[rediger | rediger kilde]
Rehn engasjerte seg i lokalpolitikken i Grankulla, der hun ble i 1973 valgt til kommunestyret for Svenska folkpartiet.[11]
Rehn var medlem av Finlands riksdag fra 1979 til 1995. Hun fra 1983 til 1987 var leder i justiskomiteen og medlem av presidentskapet. Fra 1987 til 1990 var hun parlamentarisk leder for sitt parti.[11] Rehn appellerte til finsktalende velgere i tillegg til svenskspråklige.[11]
Fra 1990 til 1995 var hun Finlands, og Europas,[12] første kvinnelige forsvarsminister, fra 1991 til 1995 også likestillingsminister. I hennes periode fikk kvinner mulighet til frivillig verneplikt i Finland. Med Rehn som forsvarsminister skaffet Finland seg Hornet-jagerfly fra USA, noe som representerte et vendepunkt for Finlands forsvarspolitikk etter den kalde krigens slutt.[11] Som likestillingsminister arbeidet hun for lik representasjon mellom kjønnene i offentlige utvalg, da slik at det underrepresenterte kjønn skulle ha minimum 40 % av plassene.[11]
I 1994 stilte hun som presidentkandidat mot Martti Ahtisaari. Etter å ha ledet i opinionsmålingene tapte hun valget med 46,1 % mot Ahtisaaris 53,9 %. Hun prøvde også i år 2000, men da fikk hun 7,9%.
Hun var medlem av Europaparlamentet fra 1995 til 1996.
Fra 1995 til 1998 var hun FNs menneskerettsrapportør i Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Jugoslavia. Fra 1998 til 1999 var hun assisterende generalsekretær for Kofi Annan og spesialrepresentant for Bosnia-Hercegovina.
Etter den politiske karrieren har Rehn vært aktiv som foredragsholder og som ekspert for det finske utenriksdepartementet.[11] I 2012 var hun vert for sitt eget fjernsynsprogram der internasjonale politikere var blant gjestene.
I 1995 ga Staffan Bruun ut boken Elisabeth Rehn på Otava forlag.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Rehn er æresdoktor ved Svenska handelshögskolan og Åbo Akademi.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elisabeth Rehn», Biografisk leksikon for Finland ID 4904-1416928957510[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020332, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 22901, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h99dzh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ vapaudenristinritarikunta.fi, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ ritarikunnat.fi, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kuka kukin on 2015, side(r) 748[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ kadettikunta.fi, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helsingin Sanomat, side(r) 20, utgitt 6. desember 1988[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «Rehn, Elisabeth (1935 - )». National Biography of Finland. Besøkt 28. desember 2018.
- ^ Henley, Jon (19. mai 2017). «Europe's defence minister roles become female stronghold». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. desember 2018.
Kilder[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Elisabeth Rehn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (sv) Elisabeth Rehn hos Finlands riksdag
- (sv) Elisabeth Rehn hos Finlands statsråd
- (en) Elisabeth Rehn hos Europaparlamentet
- (en) Elisabeth Rehn på Internet Movie Database