Elina Bystritskaja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elina Bystritskaja
E Bystritskaya 2015 (cropped).jpg
Født4. april 1928[1]
Kiev[2]
Død26. april 2019[3] (91 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Utdannet ved National University of Theatre, Film and TV in Kiev
Beskjeftigelse Skuespiller, teaterpedagog, sanger
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland
Utmerkelser
26 oppføringer
Zjukov-medaljen, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, Oktoberrevolusjonsordenen (1988), Ærestegnets orden (1960), Folkets kunstner i Sovjetunionen (1978), 2. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2008), 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1998), Arbeidets røde fanes orden (1974), Arbeidets veteran, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum, Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1966), Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk (1962), Folkets kunstner i den georgiske sovjetrepublikken, People's Artist of Kazakh SSR, 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2018), Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 70-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Q16683277

Elina Bystritskaja, år 1964.
Elina Bystritskaja treffer Vladimir Putin, 2008.
Elina Bystritskaj, 2015

Elina Bystritskaja (født 4. april 1928 i Kiev i Ukrainske SSR i Sovjetunionen, død 26. april 2019 i Moskva[4]) var en russisk skuespillerinne, kjent for sin rolle som Axinia i Sergej Gerasimovs filmatisering av Mikhail Sjolokhovs roman Stille flyter Don (1958). Hun var de siste deler av sitt liv bosatt og virkende i Moskva.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig arbeidet begge Bystritskajas foreldre på feltsykehus. Faren var lege og moren sykepleierske. Som ung pike bad Elina om å få arbeide der også. Hun gikk på kurs i sykepleie og fikk tjeneste som laboratorienmedarbeider.

Studier[rediger | rediger kilde]

Høsten 1944 vendte Elina Bystritskaja tilbake til Nizjyn, dit familien hadde flyttet fra Kiev straks før krigen, og kom inn på sykepleierskolen. Tre år senere avsluttet hun studiene med høyest mulige karakterer. Under tiden i skolen prøvde hun på amatørteater. Hun kjente at det var noe for henne men ville først forberede seg ordentlig og begynte i balettklasse på den lokale musikkskolen. Senere fortsatte hun på teaterhøyskolen i Kiev.

Foreldrene var sterkt imot hennes yrkesvalg. Faren, som var militærlege og syntes at datteren skulle følge i hans fotspor, besøkte teaterhøyskolens rektor og bad ham å forklare for Elina at hun ikke hadde noe å gjøre på teater. Elina forsøkte som kompromiss å studere til lærerinne, men vendte etter noen år tilbake til teaterhøyskolen.

Skuespillerinne[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avsluttet disse studier i 1953 begynte hun å arbeide på teateret i Vilnius. Da hennes teater var på gjestespill i Leningrad ble Bystritskaja foreslått å medvirke i to filmer. Et av forslagene gjaldt en huvudrolle i en filmatisering av William Shakespeares Helligtrekongersaften. Hun valgte det andre forslaget: en rolle som lege i filmen Neokontsjennaja povest. Filmen gikk på kino i 1955 og gjorde henne kjent over hele landet og internasjonalt. Filmen ble vist i Paris under Den sovjetiske filmkunstens uke og ble vel mottatt av kritikere og publikum.

Da Elina Bystritskaja hørte at regissøren Sergej Gerasimov skulle filmatisere Mikhail Sjolokhovs bok Stille flyter Don ville hon absolutt være med. Gerasimov nølte og prøvde flere skuespillerinner i seks måneder til Sjolokchov sa at han ville se bare Bystritskaja i hovedrollen. Elina fikk rollen men ble nødt til å gå opp i vekt, lære seg den lokale dialekten, lære seg alskens huslige sysler som var vanlige i det området på den tiden. Regissøren var svært nøye med detaljer. Resultatet var lysende. Hennes spel var så autentisk at kosakkene som bodde i det området ved elven Don ble imponerte og utnevnte henne til æreskosakk.

I 1958 ble Elina Bystritskaja antatt ved Malyj-teateret i Moskva - en av de eldste og mest berømte teatre i Russland. Hun skulle medvirrke i 14 filmer, men mest tid viet hun til teateret.

Elina Bystritskaja begrenset ikke sitt liv til bare skuespilleri. Hun underviste på teaterhøyskolen i Moskva. Årene 1975-1992 var hun ordførende i Det sovjetiske gymnastikkforbundet. Bystritskaja arbeidet i kulturkomiten ved presidentsadministrasjonen og helsekomiteen ved det russiske sikkerhetsrådet. Hun var medlem i mange akademier.

Elina Bystritskaja nøt stor respekt fra det russiske folk og andre folk i det gamle Sovjetunionen. Hun fikk ærestittelen Folkets kunstner i Russland, Georgia, Aserbajdsjan og Kasakhstan. I 1998 ble hun året til Russalands vakreste kvinne.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Быстрицкая Элина Авраамовна, 27. sep. 2015
  2. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Быстрицкая Элина Авраамовна, 28. sep. 2015
  3. ^ russisk, https://ria.ru/20190426/1553071272.html, Умерла Элина Быстрицкая
  4. ^ Умерла актриса Элина Быстрицкая