Elektrodynamisk høytaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fig. 1 Elektrodynamisk høytalrelement, sett fra siden.
Fig. 2 Elektrodynamisk høytalerelement, sett forfra.

En elektrodynamisk høyttaler har et eller flere elektrodynamiske høyttalerelement, også kalt drivere. Svært få høytalere har bare en driver som dekker hele frekvensområdet;[trenger referanse] to eller tre drivere som dekker de ulike frekvensområder er det mest vanlig,[trenger referanse] men noen høytalere har fire frekvensområder. Bass- og mellomtone-driver har ofte en konisk membran drevet av en lineær motor, mens diskantelementet ofte har en kuppelformet membran. Det finnes også mange hybridhøytalere som kombinerer elektrodynamiske drivere med magnetostatar, elektrostatar, båndelement, etc. Dette handler om elektrodynamsiske drivere og kabinett for disse.

Elektrodynamisk høytalerelement[rediger | rediger kilde]

Den direktestrålende elektrodynamiske høytaleren som ble utviklet av Rice and Kellog har en membran som blir drevet av en lineær motor.[1] Den ytre periferien til membranet er festet til en sylindrisk ramme, kalt kurven, med et fleksibelt kantoppheng. I bakkant er membrannet festet til kurven med en fleksibel bølgeformet skive, kalt bakre oppheng.

Motoren er utformet som en spole (svingspolen), viklet på en tynn sylinder (spoleformen) som er festet til membranet, Fig. 1. Spolen er plassert i et magnetfelt, satt opp i en permanent magnet. Det bakre opphenget sentrerer svingspolen i magnetgapet.

Polsstykket, de øvre og nedre plater er laget av mykt jern som sammen med den permanente magneten og luftgapet danner en magnetisk krets som fungerer som leder for den magnetiske fluksen, . Magnetisk reluktans i polstykket og platene er mye mindre enn i luftgapet slik at den magnetiske flukstettheten blir mye større i luftgapet enn i resten av kretsen.

Når motoren blir drevet av en effektforsterker går det en elektrisk strøm i spolen. Denne gir opprinnelse til en kraft

der er den magnetiske flukstettheten i magnetgapet er lengden på lederne i svngspole og er strømmen i lederen. Når strømmen i svingspolen varierer vil membranet flytte seg frem og tilbake og frembringe lydbølger.

Høytalerkasser[rediger | rediger kilde]

For å unngå akustisk kortslutning blir elektrodynamiske høytalerelement (ofte kalt 'driver) plassert i en eller annen form for kasse (også kalt kabinett). De vanligste kabinettypene er lukket kasse og bassreflekskasse (også kalt ventilert kabinett), men det finnes mange andre typer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rice, C.W. og Kellogg, E.W., Notes on the development of a new type of hornless loudspeaker, Trans.