Hopp til innhold

Elektroakustisk musikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elektroakustisk musikk
Robert Piotrowicz

Elektroakustisk musikk er en form for moderne kunstmusikk med røtter i etterkrigstidens avantgarde, eksperimentelle musikkmiljø. Den oppsto rundt midten av 1900-tallet, sterkt påvirket av utviklingen av kringkastings- og opptaksteknologi. Komponistene brukte innspillingsteknologi og lydsignalbehandling for å manipulere klangfargene i akustiske lyder i skapingen av musikkstykker. Fokus er på klang og tekstur fremfor tradisjonell melodi og harmoni. Brukes ofte i konsertinstallasjoner, lydkunst og eksperimentell musikk, den fremføres gjerne via høyttalere, ikke nødvendigvis med levende musikere.[1][2]

Man eksperimenterte med såkalt konkret musikk som er betegnelsen på musikalske komposisjoner med utgangspunkt i opptak av naturlige lyder som bearbeides elektronisk og settes inn i musikalske sammenhenger der lyden får en selvstendig verdi. I mer eller mindre bearbeidet form kan musikken vekke helt andre assosiasjoner enn lyden gjorde i utgangspunktet.[3]

I Köln var elektronische musik, som ble lansert i 1949–51 av komponisten Herbert Eimert og fysikeren Werner Meyer-Eppler, utelukkende basert på elektronisk genererte (syntetiske) lyder, spesielt sinusbølger. Begynnelsen på utviklingen av elektronisk musikk kan spores tilbake til oppfinnelsen av radiorøret i 1906. Musikken kunne spilles inn og fremføres gjennom høyttalere, uten en menneskelig utøver.[1][2]

Den moderne elektroakustisk musikken har forent to historiske retninger som tidligere sto i kontrast til hverandre. Franske Pierre Schaeffer sin konkret musikk med opptak av virkelige lyder bearbeidet og satt sammen til musikk og Tyske Herbert Eimert som utviklet elektronische musik.[3]

I Norge regnes Arne Nordheim (1931–2010) som pioneren innen musikk sjangeren. Av andre norske kan nevnes Kåre Kolberg (1936-2014), John Persen (1941–2014), Åse Hedstrøm (1950–), Kjell Samkopf (1952–), Ragnhild Berstad (1956–), Rune Rebne (1961–), Arnt Håkon Ånesen (1977–), Agnes Ida Pettersen (1981–), Adrian Clemens Di Ruscio (1981–), Kristin Bolstad (1981–) og Eric Skytterholm Egan (1983–).

Notam, norsk senter for teknologi i musikk og kunst ble etablert i 1992 og jobber med utvikling og nyskapende bruk av teknologi i musikk, også innen elektroakustisk musikk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Holmes, Thom (31. mars 2008). Electronic and Experimental Music: Technology, Music, and Culture (på engelsk). Taylor & Francis. ISBN 978-0-203-92959-9. 
  2. ^ a b «Lyden av alt». musikkjournalistikk.no. 13. mai 2019. Besøkt 3. august 2025. 
  3. ^ a b Handmade electronic music. Buch. Routledge. 2006. ISBN 978-0-415-97592-6.