Elaeagnus umbellata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elaeagnus umbellata
Nomenklatur
Elaeagnus umbellata
Thunb.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenroseordenen
Familiesølvbuskfamilien
Slektsølvbuskslekta
Økologi
Habitat: åpen skog
Utbredelse: Asia; naturalisert i Europa og Nord-Amerika

Elaeagnus umbellata er en løvfellende busk i sølvbuskfamilien.

Den blir 2–4 m høy med opprette stammer som kan ha en diameter på 10 cm. Greinene er utoverliggende, og busken har 2,5 cm lange torner. Nye kvister og knopper er dekket av sølvhvite skjoldhår. Bladene er elliptiske til avlangt eggformete, 2,2–5,5 cm lange og 1–1,6 cm brede med bølgende kant og en 3–5 mm lang stilk. Undersiden er tett dekket av hvite skjoldhår, og oversiden på unge blad er sparsomt dekket av skjoldhår.

De sølvhvite, duftende blomstene sitter 1–7 sammen i bladhjørnene. Blomsterstilken er 3–6 mm lang, men opptil 12 mm når frukten er moden. Begeret er rørformet og 5–7 mm langt med fire fliker. Kronblad mangler, og det er fire pollenbærere. Frukten er rød, nesten rund og 8–9 mm i diameter. Den inneholder ett 7 mm stort frø. I Kina blomster arten i april–mai, og frukten er moden i juli–august.

Elaeagnus umbellata vokser vilt i kratt, åpen skog, skogkanter og langs elver og strender i områder med temperert og subtropisk klima i Øst-Asia og Himalaya fra havets nivå opp til 3000 moh. Den forekommer naturlig i Afghanistan, Bhutan, India, Japan, Kambodsja, Kina, Korea, Laos, Myanmar, Nepal, Pakistan, Taiwan, Thailand og Vietnam.

Busken er innført til Europa og Nord-Amerika for leplanting, erosjonskontroll, revegetering av dagbrudd og som skjulested og matkilde for vilt. Arten er også mye brukt som prydplante i hager. Den tåler saltsprut og kan vokse på næringsfattig jord. Arten er naturalisert både i Nord-Amerika og i Europa nordover til Danmark.

I sentrale og østlige USA er Elaeagnus umbellata regnet som en av de aller verste invasive plantene. Den store frøproduksjonen gjør at arten raskt kan kolonisere nye områder. Den danner tette, tornete kratt som fortrenger opprinnelige arter. Arten har symbiose med aktinobakterier som fikserer nitrogen fra lufta. Dette tilfører ekstra nitrogen til økosystemet, noe som fører til at arter som er avhengig av næringsfattig jord forsvinner. Planten produserer kanskje allelopatiske stoffer som forgifter andre planter.

Frukten er velsmakende og inneholder vitamin A, C og E, flavonoider, essensielle fettsyrer, lykopen, β-karoten, lutein, fytofluen og fytoen. Lykopeninnholdet er 17 ganger høyere enn hos tomat, og dette stoffet er antatt å kunne motvirke kreft. Frø og frøolje brukes til å behandle hoste og lungeproblemer. Planten er tradisjonelt blitt brukt mot infeksjoner, og labratorieforsøk viser at uttrekk fra blomster, blad og bær har en sterk antibakteriell virkning.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]