Eksplosjonen i Delft
_by_Van_den_Eeckhout.jpg)
Eksplosjonen i Delft (Delftse donderslag) var en ødeleggende eksplosjon som inntraff i Delft 12. oktober 1654. Rundt kl. 10.15 om morgenen eksploderte et kruttårn i den nordvestlige delen av det indre Delft. Det har ikke vært mulig å fastslå et presist antall ofre eller skadde, men historikere anslår at minst et hundre omkom, og et dødstall på mange hundre eller kanskje tusen kan ikke utelukkes. Omtrent samtlige bygninger i det sentrale Delft var skadet og området øst for byen totalt rasert.
Eksplosjonen[rediger | rediger kilde]
Kruttårnet hvor eksplosjonen fant sted hadde siden 1637 vært plassert i et tidligere kloster som tilhørte Klarisserordenen. Men kun få kjente til det overveiende underjordiske kruttlageret da det ble ansett som en statshemmelighet (Secreet van Holland).
I årene etter at kruttlageret ble opprettet var det vokst frem en dynamisk tekstilhandelsbydel med tilhørende boliger i det omkringliggende kvarteret, kjent som Doelenstraat. Det var hovedsakelig her de mange drepte stammet fra, og heriblant kunstmaleren Carel Fabritius, som hadde atelier i kvarteret.
Over 40 tonn sortkrutt ble oppbevart i tønner i kruttlageret; omtrent halvparten av Delfts samlede lager på 80 tonn krutt. Eksplosjonen skjedde antagelig da arsenalbestyrer Cornelis Soetens kom for å besiktige kruttet; det kan ha vært en glo fra fakkelen hans som forårsaket antennelsen.
Eksplosjonen forårsaket umiddelbart store ødeleggelser i byen. Hundrer, muligens opp mot 1200 personer, ble drept og tusener andre såret. En fjerdedel av byens bygninger ble ødelagt, minst 500 hus ble sterkt skadet og mange helt jevnet med jorden. Området rundt det nedlagte klosteret ble nesten komplett rasert, og bygninger lenger vekk fikk store skader. Nesten alt farvet glass – som var blitt forskånet i tidligere tiders billedstorm – i både Delfts gamle og nye kirke ble blåst ut.
Heldigvis var mange borgere på tidspunktet for eksplosjonen ikke i byen, men på markedet i Schiedam eller messe i Haag. En storstilt innsats kom i gang for å rydde murbrokkene og redde dem som var fanget under dem. Takket være en større innsamling fra andre byer i Nederlandene kom gjenoppbygningen av Delft raskt i gang, men prosjektet tok allikevel mange år å gjennomføre.
Kunstnerisk bearbeidelse[rediger | rediger kilde]
Katastrofen har inspirert mange kunstnere og blitt gjengitt på flere malerier av blant annet Egbert van der Poel. Joost van den Vondel skrev en klagesang (Op het Onweder van 's Lants Bussekruit te Delft) til minne om hendelsen.