Hopp til innhold

Eiríksmál

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eiríksmál er et norrønt skaldekvad om kong Eirik Blodøks. Det skal være diktet på oppfordring av dronning Gunhild Kongemor. Skalden er ukjent. Vi har bare bevart den delen av kvadet som er tatt med i sagaen Fagrskinna fra 1220-tallet. Her skildres hvordan Eirik blir mottatt av guden Odin i Valhall.

Det framgår ikke direkte av kvadet at det er om Eirik Blodøks, så det kan i stedet være om kong Erik Haraldsson av York.[1]

Det bevarte begynnelsen på diktet har ni vers. Versemålet er i ljodahått, og innholdet er hedensk mytologisk.[2]

Opphav og tilblivelse

[rediger | rediger kilde]

Fagrskinna forteller at etter Eirik Blodøks' død, fikk Gunnhild laget et kvad om Eirik, og hvordan han ble mottatt i Valhall. Det er formet som en samtale mellom gudene Odin og Brage.[3] Kvadet er senere omtalt som Eiríksmál eller Eirikskvadet.

Fagrskinna er den eneste sagaen som viser til kvadet. Den forteller at den bare gjengir begynnelsen på kvadet. Claus Krag mente at det var flere trekk ved de siterte strofene som taler for at det ikke er ekte, men laget senere etter mønster av Hákonarmál, som ble diktet til minne om Håkon den gode.[4] Andre har ment at Hákonarmál har hentet inspirasjonen fra Eriksmål, så dette er uvisst.

Noen mener at flere deler av kvadet tyder på et språklig opphav i Northumbria.[5] John McKinnell ser ingen innflytelse fra gammelengelsk på språket i diktet, og John Lindow argumenterer for at det ble komponert i Danmark etter Gunhilds tilbakekomst dit.[6] Språket er konsekvent norrønt uten lånord, syntaktiske særtrekk eller fonologiske trekk som ville indikere kontakt med gammelengelsk i komposisjonstiden.

Fagrskinna forteller at Hákonarmál er skrevet som en etterligning av Eiriksmål. Hákonarmál likner tydelig på Eirikmål og overgår Eirikmål i sin hyllest til den falne kongen. Som da to helter, Sigmundr og Sinfjǫtli, kom fra Valhall for å møte Eiríkr, mens det i Hákonarmál er to guder, Hermóðr og Bragi, som hilser Håkon.[7] Selv om Fagrskinna hevder at Hákonarmál ble skrevet etter Eiríksmál, kan det ha blitt skrevet tidligere. Dette er ut fra tre forhold: (1) Eyvindrs fremstilling av Valhall er mer gammeldags; (2) visse utsagn som deles mellom diktene passer bedre i Hákonarmál; og (3) blandingen av eddadiktningens versemål i Hákonarmál er mer dyktig utført.[8] Claus Krag mente at det var flere trekk ved Eirikmål som taler for at det ikke er ekte, men laget senere etter mønster av Hákonarmál.[9] Det er argumenter begge veier, og diskusjonene er ikke avsluttet.

Versene i Eiríksmál

[rediger | rediger kilde]

Versene lyder:[10] [11] [12]

Vers 1: Hva slags drøm er dette? Jeg syntes at jeg før daggryet reiste meg for å rydde Valhall for en fallen hær. Jeg vekket einherjene, ba dem reise seg for å strø benkene, skylle ølkrusene, [ba] valkyrjene bære vin, som om en høvding skulle komme.[13] [14]

Vers 2: Jeg venter visse herlige menn fra [de levendes] verden, så mitt hjerte er glad.[15] [16]

Vers 3: Hva drønner der, Brage, som om tusen var i bevegelse, eller en umåtelig stor skare? Alle benkeplanker knaker, som om Balder skulle komme tilbake til Odins hall.[17] [18]

Vers 4: Den kloke Brage skal ikke snakke tøv, selv om du vet godt hvorfor: Duren er for Eirik, som må komme inn her, en fyrste inn i Odins hall.[19] [20]

Vers 5: Sigmund og Sinfjøtle, reis dere raskt og gå høvdingen i møte. By ham inn, hvis det er Eirik; det er ham jeg venter nå.[21] [22] [23]

Vers 6: Hvorfor venter du Eirik heller enn andre konger? Fordi han har rødfarvet sitt sverd i mange land og båret et blodig sverd.[24] [25]

Vers 7: Hvorfor fratok du ham da seieren, når han syntes deg å være modig? Fordi det ikke kan vites sikkert når den grå ulven vil angripe gudenes bolig.[26] [27] [28]

Vers 8: Lykke til nå, Eirik; du skal være velkommen her, og gå, klok, inn i hallen. Én ting vil jeg spørre deg om: hvilke fyrster følger deg fra eggenes torden?[29] [30] [31]

Vers 9: Det er fem konger; jeg skal nevne navnene på dem alle; jeg er selv den sjette.[32] [33]

Eiríksmál om kong Eirik

[rediger | rediger kilde]

Den bevarte delen av Eiríksmál er i hovedsak et heltedikt mer enn et historisk dokument. Det kunne nesten handlet om hvilken som helst stor kriger. Diktets fokus er på den mytologiske scenen i Valhall og Eiriks ærerike mottakelse der - ikke på hans jordiske liv eller bedrifter. Dette gjør diktet interessant som innsikt i norrøn religion og krigeridealer, men mindre brukelig som historisk kilde om Eirik selv.

Eiríksmál forteller følgende om Eirik:

  • En stor kriger: Eirik beskrives som en modig og erfaren kriger som "har rødfarget sitt sverd i mange land og båret et blodig sverd" (vers 6). Dette viser at han har kjempet i mange slag og over store områder.
  • En betydningsfull høvding: At Odin selv forbereder Valhall for Eiriks ankomst (vers 1) og sender de legendariske heltene Sigmund og Sinfjøtle for å møte ham (vers 5), viser at Eirik regnes som en svært viktig og æret kriger. Bare de mest fremragende falne krigerne får slik oppmerksomhet.
  • En leder for andre krigere: Eirik kommer ikke alene til Valhall - han følges av fem andre konger, og han selv er den sjette (vers 9). Dette viser at han var en overordnet leder, trolig den øverste av flere konger som falt i samme slag.
  • Utvalgt av Odin: Vers 7 antyder at Odin selv har bestemt Eiriks skjebne - han fratok ham seieren (altså lot ham falle i kamp) fordi gudene trengte ham i Valhall for den kommende Ragnarok ("når den grå ulven vil angripe gudenes bolig").
  • Klok og verdig: Han omtales som "horskr" (klok/vis) når han mottas i Valhall (vers 8), noe som viser at han ikke bare var en kriger, men også en vis hersker.
  • Samlet sett framstilles Eirik som en idealisert vikingkonge - modig, erfaren i kamp, respektert som leder, og verdig til å bli mottatt blant de største heltene i Valhall.

Det er bare ett slag som passer rimelig med beskrivelsen om fem konger som kom til Valhall samtidig med Eirik. Det var slaget ved Brunanburh i 937. Fem unge konger falt i slaget, i tillegg til utallige andre. Dette stemmer med Eiríksmál vers 9: "Det er fem konger; jeg skal nevne navnene på dem alle; jeg er selv den sjette". De engelske kildene navngir ikke kongene. Opptil 20.000 mann kan ha kjempet i slaget, og i tiår etterpå omtaltes det som "den store krigen".

Eiríksmál om norrøn tro

[rediger | rediger kilde]

Eiríksmál gir et rikt innblikk i norrøn tro og forestillinger om livet etter døden:

  • Diktet åpner med at Odin har en drøm (vers 1), noe som viser at drømmer ble sett på som en kanal for guddommelig kunnskap og varsler om fremtidige hendelser.
  • Valhall var det ærerike stedet hvor utvalgte falne krigere samles. Her forberedes det fest med benkene som strøs, ølkrus som skylles og vin som serveres av valkyrjene (vers 1). Valhall var ikke et sted for hvile.
  • Odin var guden som aktivt velger ut hvilke krigere som skal falle i kamp. Han styrer slagenes utfall ikke basert på hvem som er modigst, men etter egne behov (vers 7). Dette gjenspeiler den norrøne forestillingen om skjebne og guddommelig inngripen.
  • Fenrisulven som skal angripe gudenes bolig (vers 7) viser til Ragnarok - den forestående verdensundergang. Odin samler krigere i Valhall (einherjene) for å forberede seg på en enorm, altødeleggende krig.
  • Valkyrjene fremstår som tjenende ånder som bærer vin til de falne krigerne (vers 1).
  • Ikke alle falne krigere får samme mottakelse. Bare de mest fremragende, som Eirik, mottas personlig av Odin og legendariske helter som Sigmund og Sinfjøtle (vers 5). Dette viser overklassens syn på dødsriket.
  • De falne beholder sin identitet, status og sine følgesvenner. Eirik kommer med fem andre konger (vers 9), noe som antyder at sosiale bånd og rangordningene fortsetter etter døden.

Samlet gir Eiríksmál et bilde av en religion hvor:

  • Død i kamp var den høyeste ære.
  • Gudene grep aktivt inn i menneskelige anliggender.
  • Alt var orientert mot en kommende, uunngåelig verdensundergang.

Det er mindre forskjeller i trosoppfatning mellom Eiríksmál og Hákonarmál. Forskjellene kan forklares som at Hákonarmál ble skrevet i en overgangsperiode hvor kristendommen begynte å få fotfeste i Norge. Dette kan forklare de indre spenninger når det gjelder religiøs tilhørighet i fremstillingen av de hedenske gudene og den uttrykkelige omtalen av "hedenske guder" i vers 21. Dette ville vært unødvendig å presisere i et rent hedensk miljø. Eiríksmál fremstår som et mer "rent" hedensk dikt uten slike indre spenninger. Eiríksmál kan også være laget på 1000-tallet som et etterliknet hedensk dikt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.
  2. ^ Eiríksmál i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2025 fra https://snl.no/Eir%C3%ADksm%C3%A1l
  3. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 43ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks.
  4. ^ Claus Krag: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
  5. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.
  6. ^ R. D. Fulk: 'Anonymous, Eiríksmál’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. 2023, Turnhout: Brepols, side 1003. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1009> (accessed 26 June 2023)
  7. ^ R. D. Fulk 2012: Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025)
  8. ^ R. D. Fulk 2012, ‘ Eyvindr skáldaspillir Finnsson, Hákonarmál’ i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 171. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1187> (hentet 13.10.2025)
  9. ^ Claus Krag: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
  10. ^ Bokmålsoversettelsen er laget på samme måte for Erlingsflokkr, beskrevet i Arne Kvitrud: Gåten Erling Skjalgsson - En kildekritisk undersøkelse, Stavanger, 2025 på https://kvitrud.no/2025%20G%C3%A5ten%20Erling%20Skjalgsson.pdf.
  11. ^ Den norrøne teksten er hentet fra: Udvalg af norske og islandske skjaldekvad ved Finnur Jónsson, G.E.C. Gads Forlag - København 1929 - https://heimskringla.no/wiki/Eir%C3%ADksm%C3%A1l
  12. ^ Den engelske oversettelsen er hentet fra: R. D. Fulk (2012): Anonymous, Eiríksmál, i Diana Whaley (redaktør), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. Turnhout: Brepols, side 1003. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1009> (accessed 16 October 2025). Denne er i 2025 regnet som den mest oppdaterte oversettelsen som er tilgjengelig.
  13. ^ Hvat's þat drauma? hugðumk fyr dag rísa Valhöll at ryðja fyr vegnu fólki; vakðak Einherja, baðk upp at rísa, bekki at stráa, bjórker at leyðra, valkyrjur vín bera, sem vísi kœmi.
  14. ^ What kind of dream is this, that I thought that a little before daybreak I was preparing Valhǫll for a slain army? I awakened the einherjar, I asked them to get up to strew the benches, to rinse the drinking cups, [I asked] valkyries to bring wine, as if a leader should come.
  15. ^ Erum ór heimi hölða vánir göfugra nökkurra, svá's mér glatt hjarta.
  16. ^ I expect certain glorious men from the world [of the living], so my heart is glad.
  17. ^ Hvat þrymr þar Bragi, sem þúsund bifisk eða mengi til mikit? Braka öll bekkþili, sem muni Baldr koma eptir í Óðins sali.
  18. ^ What is making a din there, as if a thousand were in motion, or an exceedingly great throng? All the bench-planks creak, as if Baldr were coming back into Óðinn’s residence.
  19. ^ Heimsku mæla skalat hinn horski Bragi, þvít þú vel hvat vitir. Fyr Eireki glymr, es hér mun inn koma jöfurr í Óðins sali.
  20. ^ The wise Bragi must not talk nonsense, though you know well why: the clangour is made for Eiríkr, who must be coming in here, a prince into Óðinn’s residence.
  21. ^ Sigmundr ok Sinfjötli, rísið snarliga ok gangið í gögn grami, inn þú bjóð, ef Eirekr sé, hans es mér nú ván vituð.
  22. ^ Sigmundr and Sinfjǫtli, rise quickly and go to meet the prince. Invite [him] in, if it is Eiríkr; it is he I am expecting now.
  23. ^ Sinfjøtle er en nordisk sagnfigur i Volsungesagaene. Han ble til i blodskam mellom Signe og hennes tvillingbror Sigmund.
  24. ^ Hví 's þér Eireks ván heldr an annarra? Þvít mörgu landi hefr hann mæki roðit ok blóðugt sverð borit.
  25. ^ Why do you expect Eiríkr rather than other kings?’ ‘Because he has reddened his blade in many a land and borne a bloody sword.
  26. ^ Hví namt hann sigri þá, es þér þótti snjallr vesa? Óvíst 's at vita, sér ulfr hinn hösvi [greypr] á sjöt goða.
  27. ^ Why did you deprive him of victory then, when he seemed to you to be valiant?’ ‘Because it cannot be known for certain when the grey wolf will attack the home of the gods.
  28. ^ Den grå ulven er Fenrisulven.
  29. ^ Heill þú nú Eirekr, vel skalt hér kominn ok gakk í höll horskr. Hins vilk þik fregna, hvat fylgir þér jöfra frá eggþrimu.
  30. ^ Good fortune to you now, Eiríkr; you will be welcome here, and go, wise, into the hall. One thing I want to ask you: what princes accompany you from the edge-thunder [BATTLE]?
  31. ^ Eggenes torden er trolig slaget.
  32. ^ Konungr 'ru fimm, kennik þér nafn allra, ek em hinn sétti sjalfr.
  33. ^ There are five kings ; I shall identify for you the names of all; I am myself the sixth.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eiríksmál&oldid=25411173»