Einstapeslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Einstapeslekten
Einstape, Pteridium aquilinum
Einstape, Pteridium aquilinum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pteridium, Pteris
,
Norsk(e) navn: einstapeslekten
Hører til: Einstapefamilien,
Tidligere Cyatheales, nå Polypodiales,
bregneplanter,
karplanter,
landplanter
Antall arter: ca 10
Habitat: tropene, tempererte strøk
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Einstapeslekten (latin: Pteridium eller Pteris) er en slekt av flerårige bregner innenfor einstapefamilien. Synonymet Pteris har tidligere vært regnet som en slekt innen hestesprengfamilien, men denne klassifikasjonen er forlatt og slekten er synonym med Pteridium.

De om lag ti einstape-artene har opprette stengler, mangler skjell på bladskaftene, og har blad som er lyse- eller blekgrønne og helt likeformede. Den samlede bladplaten har trekantet form. Høyden er minst 30 cm, ofte 1-3 meter.

Undersiden av bladene har en fortykket ytterkant hvor sporehusene (sori) sitter.
varianten Pteridium aquilinum var. decompositum, fotografert på Hawaii.

Opprinnelig trodde man det bare var én art – einstape – men forskning har medført at denne er inndelt i stadig flere underarter (subspecies), varianter og noen arter.

Slekten har utbredelse i alle verdensdeler unntatt Antarktis, og i alle miljøer med unntak av isområder og ørken. Bregneslekten er en av verdens mest utbredte og suksessfulle, og har gammel bakgrunn hele 55 millioner år tilbake i tid.

Einstapeslekten har en kjent art i Norge med to underarter – kysteinstape og skogeinstape. Arten einstape (Pteridium aquilinum) er trolig verdens mest utbredte bregne, den finnes langs hele kloden i nord og sør (tempererte sonebelter) unntatt tropene. Denne arten med underarter går opp til maksimalt 600 moh. i Storbritannia og 700 moh. i Norge.

Einstapene sprer seg fort og kan bli inntil 3 meter høye med en stamme på 1 cm diameter. Røttene kan gå 50-100 cm ned i bakken, og ofte ødelegge arkeologiske rester i undergrunnen. Samtidig gir bregnene habitat for en rekke arter møll, fluer og noen fugler. Også hoggormen trives blant dem.

Den viktigste begrensningen for spredningen er kulde og høy pH-verdi i jorda. Artene har blitt observert i jord med pH-verdier fra 2,8 til 8,6. Artene bruker allelopati – utsondring av kjemikalier som hemmer eller helt hindrer veksten av andre planter. Einstape kan ta helt kontroll over et område etter skogbrann, og den kan hemme andre planters vekst selv en tid etter at den er fjernet.

De unge, krøllete skuddene kan spises. Maoriene brukte røttene til Pteridium esculentum som mat under jaktekspedisjoner. Røttene har også vært brukt mot parasitter og bronkitt. Samtidig inneholder plantene trolig kreftfremkallende stoffer.

Arter[rediger | rediger kilde]

For en mer fullstendig taksonomi, se: Bregneplanter

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Dennstaedtiaceae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Dennstaedtiaceae – detaljert artsinformasjon


botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.