Einar Iversen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Iversen
Født27. juli 1930 (88 år)
Mandal
Beskjeftigelse Pianist, komponist, jazzmusiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Buddyprisen (1958)

Einar «Pastor'n» Iversen (født 27. juli 1930 i Mandal) er en norsk jazzmusiker (piano) og komponist, sønn av en pastor, oppvokst i Oslo der han studerte klassisk klaver under Inge Rolf Ringnes, Artur Schnabel og Finn Mortensen, samt raskt etablerte seg i jazzmiljøet (1949). Han platedebuterte med Rowland Greenbergs orkester (1953), og ble en av landets ledende utøvere, tildelt Buddyprisen (1958).

Han spilte på en rekke teatere, med Dizzy GillespieBirdland 1952), på Amerikabåten med Anthony Ortega (1954) og Modern Jazz Quartet (1955), og var fast huspianist på Metropol Jazz Club, der han spilte med storheter som Dexter Gordon (1962), Coleman Hawkins (1963) og Johnny Griffin (1964). Han samarbeid også med svenske Putte Wickman og Monica Zetterlund, samt Povel Ramel-turne (1978). I Norge medvirket han på en rekke utgivelser med Bjarne Nerem, Egil Johansen, Totti Bergh, Nora Brockstedt og Ditlef Eckhoff.

Han har ledet «E. I. Trio» med Tor Hauge bass og Jon Christensen trommer. Den ga ut landets første jazztrio-innspilling, Me and my piano (1967, Ponca Jazz Records 2005), inneholdende standardlåter. Selv ga han på Gemini Records ut Jazz på norsk (1990), Who can I turn to (1991), Portrait of a norwegian jazz artist – Einar Iversen (2001). Med Tine Asmundsen bass og Svein Christiansen trommer utkom Seaview (Hazel Records, 2001).

Iversens nyere komposisjoner er utgitt i Twelve compositions (Norsk jazzforlag, 2005). Han er mottaker av St. Olavs Orden, ridder av første klasse og vant Gammleng-prisen i klassen veteran i 1997.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]