Einar Iversen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Iversen
Født27. juli 1930
Mandal
Død3. april 2019 (88 år)
Beskjeftigelse Pianist, komponist, jazzmusiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Buddyprisen (1958)
Musikalsk karriere
Sjangerjazz
Instrumentpiano
PlateselskapGemini Records, Ponca Jazz Records

Einar «Pastor'n» Iversen (født 27. juli 1930 i Mandal, død 3. april 2019) var en norsk jazzmusiker (piano) og komponist.[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av en pastor og vokste opp i Oslo der han spilte i skolekospset til Katedralskolen, og studerte klassisk klaver under Inge Rolf Ringnes, Artur Schnabel og Finn Mortensen.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Etter et år som sjømann og militærtjeneste i Tysklandsbrigaden etablerte han seg raskt i jazzmiljøet (1949), og spilte med Cecil Aagard. Han ble profesjonell muisiker i 1952, platedebuterte med Rowland Greenbergs orkester (1953), og ble tildelt norsk jazz´ høyeste utmerkelse Buddyprisen i 1958.

Han spilte på en rekke teatere, med Dizzy GillespieBirdland 1952), på amerikabåten med Anthony Ortega (1954) og Modern Jazz Quartet (1955)

Fra 1957 til 1960 var han med i Åge Kjelstrups danseorkester på Humlen Restaurant i Oslo, hvorfra også utgikk Mikkel Flagstads kvartett, som han også spilte i. Han spilte inn for NRK og gav konserter med Karin Krog og Lucky Thompson.

Iversen var fast huspianist på Metropol Jazz Club, der han spilte med musikere som Dexter Gordon (1962), Coleman Hawkins (1963) og Johnny Griffin (1964). Han samarbeidet også med svenske Putte Wickman og Monica Zetterlund, samt Povel Ramel-turné (1978). I Norge medvirket han på en rekke utgivelser med Bjarne Nerem, Egil Johansen, Totti Bergh, Nora Brockstedt og Ditlef Eckhoff.

Han ledet «E. I. Trio» med Tor Hauge på bass og Jon Christensen på trommer. Den ga ut landets første jazztrioinnspilling, Me and my piano (1967, Ponca Jazz Records 2005), inneholdende standardlåter. Selv ga han på Gemini Records ut Jazz på norsk (1990), Who can I turn to (1991), Portrait of a norwegian jazz artist – Einar Iversen (2001). Med Tine Asmundsen på bass og Svein Christiansen på trommer utkom Seaview (Hazel Records, 2001).

Iversens nyere komposisjoner er utgitt i Twelve compositions (Norsk jazzforlag, 2005). Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og vant Gammleng-prisen i klassen veteran i 1997.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Einar "Pastor´n" Iversen 1930-2019 - Jazz i Norge 5. april 2019
  2. ^ NTB (5. april 2019). «Einar «Pastor'n» Iversen er død». Nettavisen (norsk). Besøkt 6. april 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]