Einar Høigård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Høigård
Født18. okt. 1907[1]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død25. nov. 1943[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Bredtveit fengsel[2]
Oslo kommune
BeskjeftigelseBibliotekar, filolog Rediger på Wikidata
BarnCecilie Høigård
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre Aker kirkegård

Einar Musæus Høigård (1907–1943[3]) var en norsk skolemann og historiker, og motstandsmann under andre verdenskrig.

Einar Høigård, ungdomsbilde

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

I oppveksten på Våland utmerket han seg lokalt i friidrett. Etter examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger flyttet han til Oslo i 1927 for filologi-studier under blant andre Fredrik Paasche, han fikk embedseksamen i 1934, og virket ved Universitetet i Hamburg i 1935. Deretter ble han tilsatt ved Oslo katedralskole i 1936 som bibliotekar og lektor. Som universitetsstipendiat ved det nylig etablerte Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (1938–) arbeidet han blant annet med Helga Eng i etableringen av pedagogikk som universitetsfag. Med Kay Waldemar Kielland Piene og andre satt han i Carnegiekomiteen for eksamensformer frem til 1939.

Under andre verdenskrig ble han i kraft av vervet som sekretær i Undervisningsrådet, sentral i den illegale ledelsen av lærerfronten og utformet «de fire kardinalpunkt»

  • Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæringer til NS avvises.
  • Et hvert forsøk på å bringe NS-propaganda i skolen avvises.
  • Avvis enhver ordre fra ikke-kompetent hold.
  • Avvis enhver medvirkning i NSUF (Nasjonal Samlings Ungdomsfylking).
Husk alltid: Enhver har rett til og derfor krav på betenkningstid, når han stilles overfor spørsmål som har konsekvenser for hans fremtid.

Han ble arrestert under flukt til Sverige i oktober 1943, og satt i fengsel (Bredtveit fengsel). Han ble torturert på Bredtvedt (observert av patolog). 25 November 1943 tok Høigård sitt eget liv ved fengselet, bare en måned før hans yngste datter, Cecilie Høigård, ble født.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Einar Musæus Høigård ble i 1934 gift med cand.mag. Elfrida Glomnes (1906–1984), datter av grosserer Mathias Glomnes (1869–1956) og Samuline Skrede (1870–1957). Einar Musæus Høigård var far til fire barn: lege Berit Hovig (født Høigård), lektor Tore Høigård, arkeolog Ellen Høigård Hofseth og kriminolog Cecilie Høigård.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Einar Musæus Høigård, Norsk biografisk leksikon ID Einar_Høigård, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Reidar Frafjord, Han ga sitt liv i lærerkampen, Stavanger Aftenblad (25.11.2003)
  4. ^ Apollon Cecilie Høigård: Gatefolkets professor

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]