Einar Borch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Einar Gram Borch)
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Borch
Godseier Einar Borch.jpg
Einar Borch, ca. 1910–1920.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum
Født14. september 1870
Stavanger
Død3. januar 1952 (81 år)
Jevnaker
Beskjeftigelse Godseier
Parti Høyre, Senterpartiet
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, kommandør av Finlands hvite roses orden
Stortingsrepresentant
1922–1927; 1937–1945
ValgkretsOppland

Einar Gram Borch (født 14. september 1870 i Stavanger, død 3. januar 1952 i Jevnaker) var en norsk godseier og politiker (B). Han var stortingsrepresentant for Oppland 1922–1927 og 1937–1945.

Han var sønn av overlærer Carl Tank Anker Borch og hustru Sara Johanne Birkeland, sønnesønn av prost Abraham Borch, dattersønn av biskop Peder Hersleb Graah Birkeland og fetter av lege Carl Abraham Borch. Borch tok artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1887 og filosofikum i 1888. Deretter var han elev ved Jønsberg landbruksskole under J.L. Hirsch. I 1890-årene overtok Borch slektsgården Mo med tilhørende eiendommer i Jevnaker.[1]

Han var Jevnakers ordfører 1902–1907, senere medlem av Høyres sentralstyre.[2] I årene 1922–1934 var han preses i Selskabet for Norges Vel. Borch kom tidlig med i Bondepartiet, som ble dannet i 1920, og satt i partiets hovedstyre 1925–1927 og 1938–1947. Han var stortingsrepresentant for Oppland 1922–1927 og 1937–1945. Han satt først i Stortingets jernbanekomité, i sin siste periode i Stortingets finans- og tollkomité, i tillegg til å være Stortingets visepresident 1925–1927. [1]

Etter statsminister Peder Kolstads død i 1932 var Borch ønsket som ny statsminister av ledende Bondeparti-folk som Nils Trædal, Rasmus Langeland og Jon Leirfall, men stortingsgruppens formann Jens Hundseid rakk å få gruppens støtte og fremstilte seg selv som Bondepartiets kandidat for kongen, som gav ham regjeringsoppdraget.[3]

Borch var kommandør av St. Olavs Orden og Finlands hvite roses orden.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Biografisk informasjon om Einar Borch NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  2. ^ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940. Oslo: Cappelen. s. 61. ISBN 82-02-04991-1. 
  3. ^ Stortrøen, Jofred; Eikestøl, Oddbjørn; Brotnov, Jan H. (1980). Rotfeste og framtid. Senterpartiet i medgang og motgang, 1920-1980. Cultura. s. 65. 
  4. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 145–146. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]