Tinius Nagell-Erichsen
| Tinius Nagell-Erichsen Einar Fredrik Åke Tinius Nagell-Erichsen[1] | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Einar Fredrik Åke 15. feb. 1934  Oslo | ||
| Død | 12. nov. 2007[2] (73 år) Nøtterøy | ||
| Beskjeftigelse | Schibsted Stiftelsen Tinius[1] | ||
| Utdannelse | examen artium 1952 Foss høyere skole, Oslo Bachelor of Arts i sosialøkonomi 1955 Pomona College, USA Master of Science i avisindustri 1959 London School of Economics, Storbritannia[1] | ||
| Ektefelle | 1. Vivi Grete Blom (1958–1974) 2. Marianne Jacobsen Mustad (1974–senest oppløst 1987) 3. Kari Utne (1987–1994) 4. Karin Elisabeth Flock (1994–ukjent men oppløst)[1] | ||
| Far | høyesterettsadvokat Leif Nagell-Erichsen[1] | ||
| Mor | Jørgine Margrete Hagerup Angell Lindboe[1] | ||
| Barn | 4[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Einar Fredrik Åke «Tinius» Nagell-Erichsen (født 15. februar 1934, død 12. november 2007) var en norsk journalist, redaktør, sjef og eier av norske aviser og medier.[3]
Han var sønn av høyesterettsadvokat Leif Nagell-Erichsen[4] og tippoldebarn av Christian Michael Schibsted, Schibsted-konsernets grunnlegger. Han hadde en Master of Science i sosialøkonomi 1959 fra London School of Economics. Tinius Nagell-Erichsen var den største aksjonæren i Schibsted, og hadde flere verv i konsernets bedrifter, deriblant soussjef (1966) og administrerende direktør (1970–1983) i Aftenposten, og disponent i Verdens Gang (1968–1973). Han var styreformann for Schibsted-konsernet 1992–2002, samt styremedlem i både Verdens Gang og Aftenposten ved flere anledninger. Han var i flere perioder i tidsrommet 1972–1983 styreformann for Avisenes Arbeidsgiverforening. Han hadde inngående kjennskap til de fleste sider ved avisdrift, og selv erfaring fra redaksjonelt arbeide i Aftenposten.[5]
Nagell-Erichsen døde 12. november 2007 etter noen måneders sykeleie.[6]
Stiftelsen Tinius[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Stiftelsen Tinius
Nagell-Erichsen arvet 26,1 prosent av Schibsted fra sin mor. I 1992 fikk han endret Schibsted-konsernets vedtekter, som ga hans andel samme kontroll som aksjelovens negative flertall. Han kunne dermed blokkere mulig oppkjøp av konsernet, som han følte et personlig ansvar for.[7]
På 1990-tallet opprettet han Stiftelsen Tinius, som forvalter Schibsted-aksjene, og sikrer at konsernet består.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Bohlin, Fredrik Th. «Avisleder og Medieeier Tinius Nagell-Erichsen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 24. mars 2023.
- ^ www.abnnewswire.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tinius Nagell-Erichsen i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Det var aldri stille omkring ham Aftenposten.no/Per Egil Hegge
- ^ André Savik (12. november 2007). «Tinius til minne». Nettavisen. Arkivert fra originalen 31. august 2022.
- ^ Tinius Nagell-Erichsen er død
- ^ Nærø, Sturle Scholz: Tinius. Om medier, milliarder og hunden Tott», Kagge Forlag 2005, side 323
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- www.tinius.com websted for Tinius-stiftelsen