Einar Arnórsson
| Einar Arnórsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. feb. 1880[1] | ||
| Død | 29. mars 1955[1] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, universitetslærer, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Parti | Selvstendighetspartiet | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Einar Arnórsson (født 24. februar 1880, død 29. mars 1955) var en islandsk politiker, dommer og professor. Han var minister for Island fra 4. mai 1915 til 4. januar 1917. Einar Arnórsson fikk sin juridiske eksamen ved Københavns Universitet i 1906.
Han ble valgt til Alltinget og satt der periodene fra 1914 til 1919 og fra 1931 til 1932 for Selvstendighetspartiet (Sjálfstæðisflokkurinn). Han var utdanningsminister under Björn Þórðarson sin regjering fra 1942 til 1944.
Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet på Island (Háskóli Íslands) fra 1911 til 1915 og igjen etter å ha forlatt kontoret som minister for Island i perioden fra 1917 til 1922. Han var høyesterettsdommer fra 1932 til 1942 og igjen fra 1944 til 1945. Han var rektor ved Universitetet på Island fra 1918 til 1919 og fra 1929 til 1930. 1930-44 var han svigerfar til Halldór Laxness. Han var redaktør av Isafold og Morgunlaðið fra 1919 til 1920.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Sigurður Eggerz |
Islandsk minister |
Etterfølger: Jón Magnússon |