Eilert Dæhlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eilert Dæhlin
Født15. mai 1918
Død24. juli 2010 (92 år)
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje

Dag Eilert Sundt Rømcke Dæhlin (født 15. mai 1918, død 24. juli 2010), var en norsk cand. philol./lektor som fra 1950-årene og utover i 1970-årene var en ledende skikkelse innen arbeidet med å styrke lokalmenighetene i Den norske kirke. Dæhlin var med og grunnla Norsk Menighetsinstitutt i 1956 og var instituttets første leder frem til 1963. Han hadde en ledende rolle i samtalene mellom kirken og arbeiderbevegelsen i slutten av 1950-årene. I 1970-årene etablerte han Menighetsseminarene i Norge, som på flere måter var en videreføring av hans engasjement ved Norsk Menighetsinstitutt.

Kjernen i Dæhlins tenkning var at kirkens liv er fullstendig avhengig av levende og misjonerende lokalmenigheter. «Det som ikke skjer lokalt, skjer ikke!». Dette forutsatte en ansvarliggjøring av menighetene og hvert enkelt menighetslem, både med tanke på forkynnelse, misjon i nærmiljøet, barne- og ungdomsarbeid og økonomi (givertjenesten). Dæhlins engasjement bidro i betydelig grad til etterkrigstidens overgang fra en embedsdominert kirke til større innflytelse for lekfolket. Han var imidlertid noe reservert overfor den form etableringen av sentralkirkelige råd og utvalg etterhvert fikk i Den norske kirke utover i '80- og '90-årene.

Dæhlin virket i en årrekke som prestevikar, bl.a. i menighetene Iladalen (Oslo bispedømme), Tingvoll (Møre bispedømme), og Malnes (Sør-Hålogaland bispedømme) og Nord-Odal (Hamar bispedømme).

Heder[rediger | rediger kilde]

I 2003 ble han tildelt HM Kongens fortjenstmedalje i gull[1] for å «ha stått sentralt i den forandring og fornyelse som har skjedd i Den norske kirke i etterkrigsårene.», og for sin betydning ved «aktivisering og levendegjøring av kirkens menigheter og derved folkekirkens mulighet til å nå videre med sitt budskap og sin tjeneste.».

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Dæhlin utgav flere bøker og artikler om bygging av lokalmenigheter i Den Norske Kirke, deriblant

  • Levende menigheter (1963)
  • Ja til menigheten (1968)
  • Menigheter i vekst (1987)

Om Dæhlin[rediger | rediger kilde]

Eilert Dæhlins bidrag i nyere norsk kirkehistorie er nærmere beskrevet i

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Kongehuset. Besøkt 5. februar 2017.