Egil Krogh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egil Krogh, Jr.
Egil Krogh, Jr.
Født 3. august 1939 (75 år)
Chicago, Illinois
Yrke Politiker, advokat
Visetransportminister
2. februar 1973 - 9. mai 1973

Egil “Bud” Krogh, Jr. (født 3. august, 1939) er en amerikansk advokat som er mest kjent som visetransportminister i Richard Nixons regjering i 1973, som ble arrestert for sin rolle i Watergate-skandalen. Han er Senior Fellow on Ethics and Leadership ved Center for the Study of the Presidency and Congress og rådgiver for direktøren ved School for Ethics and Global Leadership i Washington, D.C..

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Krogh ble født i Chicago, Illinois og vokste opp i Seattle, Washington; som sønn av en norsk innvandrer. Han gikk ut med gode karakterer fra det kristne Principia College i Elsah, Illinois in 1961. Etter å ha tjenestegjort i United States Navy som kommunikasjonsoffiser, fullførte han sin utdannelse ved University of Washington School of Law i 1968.

Advokatkarriere[rediger | rediger kilde]

Han jobbet for advokatfirmaet Hullin, Ehrlichman, Roberts and Hodge i Seattle, firmaet til John Ehrlichman, som var en venn av familien. Han fulgte med da Ehrlichman ble en del av Nixons juridiske team under presidentvalgkampen i 1968. Etter at Nixon vant valget, hjalp Krogh til med planleggingen av innsettelsesseremonien. Krogh ble en rådgiver i Det hvite hus, og fikk etter hvert ansvar for kontakt med FBI og narkotikabyrået BNDD. Der ble han kjent med G. Gordon Liddy.

Elvis[rediger | rediger kilde]

Siden han hadde jobbet med narkotikabyrået, fikk han ansvaret for Elvis Presleys besøk i det hvite hus 21. desember 1970. Elvis dukket opp ved porten med et brev til presidenten der han ba om et personlig møte om hvordan han kunne hjelpe regjeringen i kampen mot narkotikahandel. Møtet fant sted, og Nixon ga Presley et ekte narkotikaagentskilt. Krogh skrev senere en bok om disse hendelsene: The Day Elvis met Nixon (1994).

SIU[rediger | rediger kilde]

Ehrlichman ga Krogh ledelsen for den såkalte "Special Investigation Unit" i det hvite hus, med ansvar for å undersøke informasjon som ble gitt i skjul til pressen av medlemmer av administrasjonen. Krogh og hans medarbeidere var uformelt kjent som "rørleggerne" - en hemmelig gruppe med ordre om å tette politiske lekkasjer. Det var et usannsynlig valg: Krogh hadde et rykte for å være så strengt lovlydig at han fikk det ironiske tilnavnet "Evil Krogh". Krogh ga sin gamle kjenning Liddy en jobb i avdelingen.

Da administrasjonen bestemte seg for å etterforske lekkasjen av The Pentagon Papers, var det Krogh som godkjente innbruddet på kontoret til psykiateren til Daniel Ellsberg i september 1971. Liddy og E. Howard Hunt gjennomførte selve innbruddet. Ehrlichman, som selv måtte i fengsel for forbrytelser i forbindelse med Watergate-innbruddet, skrev senere i sine memoarer at dette var et eksempel på "slik tvilsom personlig dømmekraft ... at det må sies at [Krogh] bidro sterkt til Nixon-regjeringens fall."

Kroghs fikk sparken fra SIU etter at han nektet å godkjenne en ulovlig avlytting. 30. november 30 1973 erkjente Krogh seg medskyldig i i innbruddet hos Fielding, og gikk med på å samarbeide med påtalemyndighetene. Han ble dømt til 2-6 år i fengsel, men satt bare fire og en halv måned.[1]

Krogh ble fratatt retten til å praktisere jus av høyesterett i staten Washington i 1975.[2] Han søkte om å få dette vedtaket opphevet uten hell i 1977, men med hell i 1980, basert på hans erkjennelse og anerkjennelse av sin forbytelse.[3]

Han var senere en partner i advokatfirmaet Krogh & Leonard [4] i Seattle.

Krogh og hans sønn Matthew Krogh har skrevet boken Integrity: Good People, Bad Choices, and Life Lessons from the White House (2007), og han holder mange foredrag om temaet juridisk etikk. Han er svoger av Peter Horton, regissør og produsent på TV-serien Grey's Anatomy.

Referanser[rediger | rediger kilde]