Eggdonasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Eggdonasjon er prosessen der en kvinne donerer en eller flere eggceller til forskning, eller til befruktning, slik at en annen kvinne kan bli gravid ved hjelp av kunstig befruktning. Et egg donert til en annen kvinne vil vanligvis bli befruktet i et laboratorium og så satt inn i den andre kvinnens livmor. I noen tilfeller fryses det ubefruktede egget og lagres for senere bruk.

Den første unnfangelsen ved bruk av eggdonasjon skjedde i Australia i 1983.[1] I 2010 ble minst 7300 europeiske barn født ved hjelp av eggdonasjon. [2]

Metodikk[rediger | rediger kilde]

IVF-prosessen dersom det befruktede egget settes tilbake. Ved eggdonasjon settes egget inn hos en annen.

Eggdonasjon gjennoføres ved at eggceller hentes ut fra en kvinne etter to til fire uker med hormonbehandling. Uthentingen skjer under lokalbedøvelse ved at en ultralyd-guidet nål føres gjennom skjedeveggen og inn i eggstokkene.[2] En av de befruktede eggcellene (embryoene) settes deretter inn i livmoren til mottakeren, som på forhånd har fått hormon-behandling slik at embryoet kan feste seg i livmorveggen.[3]

Nytte og risiko[rediger | rediger kilde]

Risikoen ved eggdonasjon annslås å være den samme som ved ordinære IVF-inngrep. Det er en liten fare for blødning/infeksjon eller ovarialt hyperstimuleringssyndrom, og i 2016 ble det meldt inn komplikasjoner i omtrent 1 % av tilfellene[4]. Det er registrert dødsfall, men det finnes tiltak som kan redusere sannsynligheten for alvorlige bivrikninger. I Norge anslår Rikshospitalet faren for komplikasjoner i forbindelse med IVF å være under 1 %. Donoren har ingen medisinsk nytte av inngrepet.[2] Nyere forskning indikerer at hormonbehandlingen kvinnene gjennomgår kan gi økt kreftrisiko.[5]

Mottakeren av et donert egg har høyere risiko for komplikasjoner, særlig dersom mottageren av egget har høy alder. Den økte faren for komplikasjoner innebærer også en risiko for barnet, som blant annet tidlig fødsel og lav fødslesvekt. Fordelen for mottageren er at hun kan bære frem og føde et barn, samt at hun kan få barn i høyere alder enn det som normalt er mulig.

I USA anslås suksessraten for at et egg doneres, befruktes og at barnet blir født til å være 30-50 % dersom eggdonoren er under 30 år.[6] Mange donor-selskaper godtar ikke donorer over 29 år.[7] Risikoen for spontanabort etter IVF ble i 2015 anslått til ca 15 % for kvinner i 20-årene og over 50 % for kvinner i 40-årene.[8]

Indiske Rajo Devi Lohan var antatt å være 70 år da hun i 2010 fikk en datter født ved hjelp av eggdonasjon og IVF.[9]

Samfunnsmessige og etiske aspekter[rediger | rediger kilde]

Eggdonasjon vil kunne hjelpe et antall norske par med å få barn.[2] Hetrofile par, der mannen er infertil, kan få barn ved sæddonasjon, mens dersom kvinnen er infertil får paret ikke tilsvarende mulighet. Unge Høyre går inn for å legalisere eggdonasjon ut fra et likestillingsperspektiv[10], mens helseminister Bent Høie [11] og lege og stortingsrepresentant Kjersti Toppe mener egg- og sæd-donasjon ikke kan sidestilles.[12] Eggdonasjon bryter den genetiske linjen mellom mor og barn, og skillet mellom sosial, biologisk og genetisk mor er mer komplisert enn skillet mellom genetisk og sosial far.[13] Barnets rett til å kjenne sitt opphav er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 7, og eggdonasjon kompliserer dette.[14] At barn adopteres eller vokser opp hos fosterforeldre gjøres av hensyn til barnet, mens eggdonasjon gjøres av hensyn til de voksne. Eggdonasjon kan anses å ha et etisk prespektiv i at moren gjennom svangerskapet får en biologisk tilknytning til barnet selv om den genetiske tilknytningen mangler. [3] Barn født ved hjelp av sæddonor vil ikke ha en bilogisk tilknytning til sin far, men denne forskjellen utfordrer også likestillingsargumentet.

I land der eggdonasjon er tillatt er det et stort gap mellom tilbud og etterspørsel på donoregg.[3] I USA betales det for donoregg, mens innen EU er det motstand mot betaling for organer. I mange land er det vanlig at en søster eller venninne donerer egg, noe som kan gi store emosjonelle og sosiale omkostninger.[3] Eggdonasjon gjør det mulig for eldre kvinner å bli gravide, og for svært unge kvinner å være donorer, noe som også kan ha sosiale konsekvenser. En studie på rumenske eggdonorer viste at kvinner selger sine egg for å kjøpe ting, for eksempel en ny TV.[5]

Det å ikke få barn med egne egg kan oppleves som et stort tap, så i USA hjelper fertilitetsklinikkene med å velge eggdonorer som ligner mottageren, eller eggdonorer som har de egenskapene som mottageren ønsker. Kvinner som gir egg er ofte positive og altruistiske, noe som kan føre til en økt seleksjon av disse egenskapene - noe som kan oppfattes som positivt. [6]

Referanser[rediger | rediger kilde]