Effi Briest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Førsteutgaven av Efi Briest fra 1896

Effi Briest er en roman fra 1896 av den tyske forfatteren Theodor Fontane (1819–1898). Romanen ble først publisert som føljetong i det tyske tidsskriftet Deutsche Rundschau fra 1894 til 1895, og som regnes som et hovedverk i den tyske realistiske romanlitteraturen fra 1800-tallet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fontane hadde arbeidet som journalist, presseråd og korrespondent i et langt liv, da han i 1878, 59 år gammel, utga sin første roman Vor der Sturm, inspirert av Walter Scott. Etter enda en historisk roman samlet han seg fra L'Adultera (1882) om samtidsromaner hvor han skildret det berlinske borgerskapets «usikkerhet og melankoli»[1].

Effi Briest er en roman om utroskap og ekteskapsbrudd, et tema som Fontane skildret i flere av sine romaner: L'Adultera (1882), Cécile (1887) og Unwiederbringlich (1892, «Uopprettelig»). «Fontanes talent lå ikke i oppfinnsomhet; alle hans bøker ligner hverandre i emnevalg, i struktur, i den lære de vil formidle. Verdien ligger i detaljrikdommen, i den fine analytiske evne […] En kvinne blir gift for ung med en for gammel mann. Fåfengt nøling før feiltrinnet. En plutselig anledning som byr seg under en landtur. Ekteskapsbruddet som blir gjennomført uten anger, men sjelden fører til lykke.»[1]

Det første utkastet til romanens intrige forelå i 1890, men blir avbrutt og utsatt av forfatterens depresjon. Etter råd fra familiens lege skriver Fontane seg ut av melankolien med den selvbiografiske erindringsboken Meine Kinderjahre (1894).[2] Hans egne barndomsminner hjelper ham også til å finne den rette stemmen og tonen i Effis fremdeles umodne barnesinn.[2]

Det konkrete forbildet for den litterære figuren Effi Briest antas å være Elisabeth von Plotho (1853-1952).[3] Elisabeth forlovet seg i 1871 med den fem å eldre Armand Léon von Ardenne og paret giftet seg 1. januar 1873. Mens ekteparet oppholdt seg i Düsseldorf traff Elisabeth juristen og maleren Emil Hartwich. Elisabeth og Emil innledet et forhold og da Ardenne oppdaget dette utfordret han Hartwich til duell. Duellen ble avholdt 1. desember 1886 og Hartwich døde av skuddsår fire dager senere.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Hovedpersonen Effi «blir som ung giftet bort til en tyve år eldre baron. Hun kjeder seg i ekteskapet, og har et sidesprang med en yngre kvinnebedårer».[4] Baron Geert von Instetten var en gang forelsket i Effis mor, men frir til Effi da hun er 17, og de blir gift. I ekteskapet opplever Effi «kjedsomheten i provinsen»[1] (Pommern), noe som forsterkes av at ektemannen ofte er på reise for å pleie sine politiske ambisjoner. Effi har omgang med apotekaren Alonzo Gieshübler og major von Crampas. Hun innleder et kort forhold til von Crampas, som er beryktet for sine kvinnehistorier.

Flere år senere, når familien bor i Berlin, oppdager Instetten en samling gamle brev fra von Crampas, og for å gjenopprette sin egen ære føler han seg tvunget til å utfordre majoren til duell. Majoren blir drept i duellen. Etter at utroskapet har blitt avslørt, krever baronen også at Effi må flytte fra ham, og hun får heller ikke ha kontakt med datteren Annie. Faren forsterker Annies motvilje mot moren. Når hun i tillegg også blir utstøtt fra sin egen familie, blir hun rammet av sykdom og depresjoner. I romanens siste del forsones Effi med foreldrene, og hun dør angrende i barndomshjemmet, 28 år gammel.

Hovedkonflikten i romanen blir tolket som å være «motsetningene mellom en stivnet samfunnsordning og det virkelige, levende liv, som det måtte arte seg for et frihets- og kjærlighetshungrende ungt menneske.»[2] I romanens dialog mellom Instetten og hans venn geheimeråd Wüllersdorf, som «hører til de mest betydningsfulle oppgjør i tysk litteratur»[5], anskueliggjør Fontane motsetningen mellom «et stivfrossent sosial adferdsmønster og det varme, åndende liv»[5].

Romanen i ettertid[rediger | rediger kilde]

Romanen ble filmatisert fem ganger; blant annet i 1974 (Effi Briest) av Rainer Werner Fassbinder med Hanna Schygulla som Effi Briest. I en ny tysk film fra 2009 av Hermine Huntgeburth spiller Julia Jentsch hovedrollen. Den er tidligere filmet i 1939 og 1955 og for tysk TV i 1971.[6]

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Claude David. «Tysk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 9; Naturalismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  2. ^ a b c Max Tau i innledningen til Effi Briest. Gyldendal, 1976. ISBN 82-05-05641-2
  3. ^ Die echte Effi - Elisabeth von Plotho tagesspiegel.de, besøkt 9. januar 2012
  4. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
  5. ^ a b Max Tau i innledningen om Fontane i antologien Tyskland forteller. Bokklubben, 1972. ISBN 82-525-0428-0
  6. ^ imdb

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]