Edward av Norwich, 2. hertug av York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Edward av Norwich, 2. hertug av York
Edward of Norwich Duke of York.jpg
Født1373 (juliansk)
Norwich
Død25. oktober 1415
Azincourt
Ektefelle Beatrix av Portugal, Philippa av Mohun
Far Edmund av Langley
Mor Isabella av Castilla, hertuginne av York
Søsken Richard av Conisburgh, 3. jarl av Cambridge, Constance av York
Beskjeftigelse Militærperson
Nasjonalitet Storbritannia

Edward av Norwich, 2. hertug av York og 1. hertug av Aumale (født 1373, død 25. oktober 1415), var et medlem av den engelske kongelige familie som døde i slaget ved Agincourt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eward var sønn av Edmund av Langley, 1. hertug av York og dennes første hustru Isabella av Castilla. Hans besteforeldre på farsiden var Edvard III av England og Philippa av Hainaut. Hans besteforeldre på morsiden av kong Peter den grusomme av Castilla og Maria de Padilla.

Det er antatt at Edward ble født i Norwich.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han sto nær sin fetter kong Rikard II, som skapte jarldømmet Rutland for ham i 1390, og deretter gjorde ham til hertug av Aumale i 1397. Tilknytningen til Rikard II gjorde at han mistet kongelig gunst etter at kong Henrik IV overtok tronen og Edward ble fordrevet fra sitt hertugdømme. I 1400 deltok han i en konspirasjon mot Henrik IV, men endte opp med å forråde de andre konspiratørene til kongen. I 1402 etterfulgte han sin far som hertug av York, og han giftet seg med en enke, Philippa de Mohun, men det kom ingen barn fra dette ekteskapet.

Edward skrev The Master of Game (Herre av spillet), en oversettelse av den mest kjente avhandling om jakt i middelalderen, franske Livre de Chasse av Gaston Phoebus, grev de Foix, og han skrev fem kapitler på egen hånd.

Edward tok del i kong Henrik Vs krig mot Frankrike og døde i slaget ved Agincourt, det største engelske tapet i dette slaget.

Ved hans død gikk hans hertugdømme ikke øyeblikkelig til hans nevø, Richard Plantagenet, da dennes far, Richard av Conisburgh, 3. jarl av Cambridge, var blitt holdt fast på anklagen om forræderi, men den yngre Richard fikk til slutt hertugdømmet.

Som hertug av Aumerle var Edward en betydelig figur i William Shakespeares skuespill Richard II og han er også en mindre figur i stykket Kong Henrik IV. Selv om hans død blir avbildet av Shakespeare og hans regissører som et heroisk handling var det faktisk mer en ulykke sammen med mange andre franske ridder. Han var ikke i stand til stå oppreist da han falt av hesten i slagsmålet og døde hurtig av kvelning under en haug av andre menn og hester.

Titler og våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Som sønnesønn i den mannlige familiegrenen av en monark kunne Edward bære kongedømmets våpenskjold, differensiert av en «label argent 3-point, per pale Castile and Leon».[1] Ved hans fars død i 1402 arvet Edward også farens våpenskjold, som var de av kongedømmet, differensiert av en «label argent of three points, each bearing three torteaux gules».

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Edmund av Langley 
Hertug av York
Etterfølger:
 Richard Plantagenet 
Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Hertug av Aumale
Etterfølger:
 Inndratt