Edward Thorndike
| Edward Thorndike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. august 1874[1] Williamsburg | ||
| Død | 9. august 1949[2][1] (74 år) Montrose | ||
| Søsken | Lynn Thorndike, Ashley Horace Thorndike | ||
| Barn | Robert L. Thorndike | ||
| Utdannet ved | Stanford University (1895–1897), Columbia University (1897–), Teachers College, Columbia University, Wesleyan University (–1895) | ||
| Doktorgradsveileder | James McKeen Cattell | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences (1934–), American Philosophical Society (1932–), National Academy of Sciences (1917–), American Psychological Association (1917–) | ||
| Utmerkelser | Butler Medal (1925), Messenger Lectures (1928), Fellow of the American Statistical Association | ||
Edward Lee Thorndike (født 31. august 1874, død 9. august 1949) var en amerikansk psykolog og pionér innen forskning innen læringsprosesser.
Blant Thorndikes mest kjente bidrag er hans forskning om hvordan katter kommer seg ut av «problembokser». Denne forskningen var et viktig grunnlag for Thorndikes formulering av «effektloven», «The Law of Effect». I formuleringen fra før 1930 beskriver effektloven hvordan forbindelsen mellom en stimulus og en respons styrkes eller svekkes, avhengig av responsens konsekvenser. Hvis responsen følges av en tilfredsstillende tilstand vil forbindelsen mellom stimulus og respons bli styrket, sier loven. Hvis responsen følges av en ubehagelig tilstand, blir den svekket. Etter 1930 reviderte Thorndike dette synet, og hevdet nå at belønning styrker en forbindelse, mens straff ikke påvirker den (se Hergenhahn, 1982).
Innhold
Forskning[rediger | rediger kilde]
Thorndikes forskning med problembokser kom i gang fordi han var misfornøyd med teorier som henviser til hypotetiske hendelser, som for eksempel «innsikt», som forklaring på problemløsing:
"In the first place, most of the books do not give us a psychology, but rather a eulogy of animals. They have all been about animal intelligence, never about animal stupidity." (Animal Intelligence, 1911).
Ved å måle tiden kattene brukte for å komme seg ut hver gang de var boksene og fremstille disse i kurver, fikk Thorndike det han kalte «læringskurver». Han hevdet at hvis kattene fikk innsikt, ville tiden de brukte for å komme seg ut, brått bli kortere (noe som ville synes i læringskurvene). Men hvis de brukte en «prøve og feile»-metode, ville tiden gradvis bli kortere. Han fant at kattene konsekvent viste en gradvis læring. Thorndikes forskning inspirerte blant andre behavioristen John B. Watson (men Thorndike var selv ikke behaviorist).
Thorndike introduserte begrepet “assosiasjon”. Han mente at forbindelsen mellom boksen og kattenes atferd ble «styrket» hver gang de kom seg ut. En sterk videreutvikling av disse teoriene finner man igjen i arbeidet til B.F. Skinner og hans formulering operant betinging.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hergenhahn, B. R. (1982). An introduction to theories of learning. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.
Se også[rediger | rediger kilde]
|
