Edward Kevin Daly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Kevin Daly
Født5. des. 1933Rediger på Wikidata
Belleek
Død8. aug. 2016[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Derry
BeskjeftigelseKatolsk prest (1957–), katolsk biskop (1974–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1974–1993) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Columb's College
NasjonalitetIrland
De katolske bispedømmegrenser på Irland er eldre enn landets deling, og følger nesten ingen steder grensen mellom Republikken Irland og Nord-Irland.

Edward Kevin Daly (født 5. desember 1933 i Ballyshannon i County Donegal i Den irske fristaten, død 8. august 2016 i Derry i Nord-Irland) var en irsk prelat og katolsk biskop av Derry. Daly deltok som prest i en rekke borgerrettighetsmarsjer og -tilstelninger under «the Troubles». Han fikk større oppmerksomhet etter «Bloody Sunday» i januar 1972, da han ble tatt fotografi av da han gikk i front viftende med et blodig hvitt lommetørkle mens han eskorterte en gruppe som bar på en dødelig skadet protesterende etter at britiske soldfater hadde åpnet ild mot demonstranter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Edward Daly vokste opp i Belleek i County Fermanagh i Nord-Irland. Hans foreldre var Tom Daly og Susan Daly (née Flood), som drev butikk; Edward var den eldste av seks søsken, hvorav en, Tom Daly junior, ble en prominent politiker.[2][3][4]

Edward gikk på St Columb's College, en gutteskole i Derry. Han begynte på bispedømmets seminar og studerte senere også filosofi og teologi ved Pontifical Irish College i Roma.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 16. mars 1957. Daly var så sjelesørger i Castlederg i County Tyrone, og i 1962 ble han tilknyttet St. Eugene's Cathedral i Derry (Londonderry).

I 1972 var Daly vitne til det som ble kjent som Bloody Sunday; da åpnet britiske soldater ild mot ubevæpnede demonstranter i Derry. Et pressebilde viser Daly viftende med et hvitt, blodfarget lommetørkle mens han eskorterer bort en døende ungdom - Jackie Duddy.[4] Bildet ble motivvalg for et av veggmaleriene i Bogside-distriktet til minne om hendelsen.[5] 38 år senere ba Storbritannias statsminister David Cameron offisielt om unnskyldning til familiene til ofrene for massakren.[6]

Daly engasjerte seg hele aktiv mot volden i Nord-Irland og kom i klemme mellom frontene, mellom de offisielle britiske myndigheter og IRA.[6][7]

Biskop[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham til biskop av Derry 31. januar 1974. Erkebiskopen av Armagh, William John Conway, bispeviet ham den 31. mars samme år; medkonsekratorer var hans forgjenger Neil Farren og erkebiskop Gaetano Alibrandi, apostolisk nuntius til Irland. Han var da 40 år gammel, og Irlands yngste biskop.[8]

Hans embedsid var preget av konflikter med IRA om dens bruk av vold for å fremme sitt politiske prosjekt om å få gjennomkjemupet et forent Irland. Talsmenn for biskop Daly og for IRA utvekslet skarpe ord gjentatte ganger via lokalpressen. De katolske biskopene i Irland diskuterte muligheten for å ekskommunisere IRA-medlemmer flere ganger under Dalys embetsperiode, ofte i kjølvannet av et spesielt blodig angrep, selv om det aldri ble tatt noen avgjørelse. Daly var alltid motvillig mot å ekskommunisere, og gjentok da stadig at «det er bedre å kommunisere enn å ekskommunisere»[9] Dette gjorde at han ble sterkt kritisert for av den britiske tabloidpressen,[3] men han var frittalende i sin motstand mot vold fra begge sider. Han innførte et forbud mot paramilitære markørgjenstander ved katolske begravelser, og organiserte i 1976 en protestmarsj gjennom Derry sentrum – et svar på en økning i sekteriske drap – som fikk selskap av nesten hele presteskapet i byen, og ble letet i front av biskop Daly og hans protestantiske motstykke. Dette var en begivenhet som var enestående i byens historie.[8]

Gjennom sin karriere og spesielt som biskop av Derry, interesserte Daly seg sterkt for det strafferettslige system, og forsøkte å ivareta behovene til fanger, internerte og ofre for justismord, som «Birmingham Six» (som ble urrettmessig dømt og dømt til livsvarig fengsel for en pub-bombing i Birmingham i 1974, og hvis domfellelse ble opphevet i 1991).[7] Sammen med den katolske primas i hele Irland, Tomás Ó Fiaich, lobbet Daly overfor den britiske regjeringen i 1977 mot deres beslutning om å tilbakekalle IRA-fangers spesialkategoristatus (politisk fangestatus)og deretter deres behandling som kriminelle. Da saken kulminerte med en sultestreik i 1981 som resulterte i at ti fanger døde ved HM Prison Maze, drev han lobbyvirksomhet for Den europeiske menneskerettighetskommisjonen for å gripe inn.[4]

I 1979 var biskop Daly involvert i planleggingen av et besøk av pave Johannes Paul II til Armagh, planlagt for september og som hadde fått den britiske regjerings godkjenning. Men besøket ble kansellert i kjølvannet av IRAs bombemord av Lord Mountbatten og et bakholdsangrep i Warrenpoint (der 18 britiske soldater ble drept), begge 27. august 1979. Besøket ble flyttet til Drogheda i samme erkebispedømme, men over grensen til republikken Itland, pg der appellerte paven til IRA om å gi opp sin væpnede motstand.[3]

Spenningen mellom Daly og IRA nådde sitt høydepunkt i 1983 da Daly forbød rekviemmesse med avdødes kropptilstede, og forbød militære parafernalier ved begravelser av paramilitære. Forbudet kom etter at Daly forhandlet fram en avtale med IRA om at det ikke skulle være våpen tilstede ved begravelser, noe IRA brøt mot da flere av deres medlemmer avfyrte skudd over en kiste under en seremoni.[4][8][10]

Daly ble dypt påvirket av IRAs «proxy bombings» (stedfortrederbombinger) i oktober 1990, der IRA-medlemmer tvang sivile til å kjøre bilbomber mot deres mål, med det resultat at sjåføren ble drept i eksplosjonen sammen med den i umiddelbar nærhet av varebilen. Daly beskrev bombingene som å ha «krysset en ny ordskapens terskel», og mente at selv om de kan hevde å være katolikker, «forkynner deres gjerninger tydelig at de følger Satan».[3][10]

Mens Daly alltid var villig til å ivareta IRA-medlemmers religiøse behov, nektet han å delta i noe formelt møte med dem før i 1992, da John Hume - lederen av Nord-Irlands Social Democratic and Labour Party, som forsøkte å forhandle en våpenhvile med IRA, og som Daly var nær venn av - overbeviste ham om å møte Gerry Adams og Martin McGuinness. Daly bemerket senere at han hadde meget til felles med de to, spesielt McGuinness - med de var vesentlig uenig med om moralen ved å bruke vold for å oppnå politiske mål.[4]

Til tross for spenningen mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland, opprettholdt Daly et personlig vennskap med James Mehaffey, den anglikanske (protestantiske) biskopen av Derry og Raphoe fra sistnevntes utnevnelse i 1980. dette ble etter biskop Dalys død beskrevet som «et kraftfullt budskap om harmoni og brobygging».[7] Blant mange felles prosjekter var Daly og Mehaffey sammen om å grunnlegge to veldedige organisasjoner med den hensikt å fremme samfunnshelbredelse i Derry etter år med sekterisk vold.[8]

Eldre år, død[rediger | rediger kilde]

Den 26. oktober 1993 aksepterte pave Johannes Paul II hans førtidlige avskjedssøknad, etter at han hadde hatt et hjerneslag.

Etter sin emeritering gikk han tilbake til vanlig prestelig tjeneste, og ble kapellan ved det hospits for terminalt syke. Han sa at denne tiden var hans mest personlig meningsfulle og tilfredsstillende for ham som prest.[3] Biskop Daly skrev to memoarer, Mister, Are You a Priest? (2000) og A Troubled See: Memoirs of a Derry Bishop (2011). I sin andre bok funderte han om prestenes sølibat var nødvendig.[6]

Biskop Daly døde 8. august 2016 i en alder av 82 år,[11][10] på Altnagelvin Area Hospital i Derry, etter å ha blitt innlagt etter et fall flere uker tidligere; han var også blitt diagnostisert med kreft.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.irishtimes.com, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ O'Leary, Olivia (1. mars 1984). "The John Hume Show". Magill. Lest 9. august 2016.
  3. ^ a b c d e McGarry, Patsy (8. august 2016). «Edward Daly: An accidental bishop who disliked the limelight». The Irish Times. 
  4. ^ a b c d e McHardy, Anne (8. august 2016). «The Most Rev Edward Daly obituary». The Guardian. 
  5. ^ Klaus Huber: Der irische Blut-Sonntag. nachrichten.at, 28. januar 2012, lest 9. august 2016.
  6. ^ a b c Sewell Chan: Edward Daly, Peace-Seeking Bishop in Northern Ireland’s ‘Troubles,’ Dies at 82. New York Times, Ausgabe vom 8. August 2016 (englisch).
  7. ^ a b c «Edward Daly, Peace-Seeking Bishop in Northern Ireland’s ‘Troubles,’ Dies at 82». The Daily Telegraph. 8. august 2016. 
  8. ^ a b c d «Obituary: Edward Daly, former Catholic bishop of Derry». BBC News. 8. august 2016. 
  9. ^ «...better to communicate than excommunicate.»
  10. ^ a b c Chan, Sewell (8. august 2016). «Edward Daly, Peace-Seeking Bishop in Northern Ireland’s ‘Troubles,’ Dies at 82». The New York Times. 
  11. ^ «Bishop Edward Daly dies aged 82». RTÉ. 8. august 2016. 
  12. ^ dalyek, lest 28. januar 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edward_Kevin_Daly&oldid=23769867»