Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon
| Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1609[1][2][3][4] London | ||
| Død | 9. des. 1674[3][5] (65 år) Rouen[6] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, politiker, dommer, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Magdalen Hall Gillingham School Middle Temple | ||
| Ektefelle | Frances Hyde (1634–)[7][8] Anne Ayliffe[7] | ||
| Far | Henry Hyde | ||
| Mor | Mary Langford | ||
| Barn | Anne Hyde[7] Henry Hyde, 2. greve av Clarendon[7] Laurence Hyde, 1. greve av Rochester[7] Edward Hyde Frances Hyde[9] | ||
| Parti | Tory | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Medlem av | Royal Society (1665–) Det korte parlamentet | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Knight Bachelor | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, (født 18. februar 1609, død 9. desember 1674) var en engelsk politiker og historiker, og fra 1661 var han den første jarlen av Clarendon (lord Clarendon). Han studerte jus ved University of Oxford, men var mer interessert i historie.
Han ble etter hvert rådgiver for Karl I av England, og var finansminister under borgerkrigen. Ved monarkiets restaurasjon ble han rådgiver for Karl II av England. I november 1667 måtte han flykte landet og tilbrakte resten av sitt liv i eksil i Frankrike. Der skrev han sitt klassiske verk; History of the Rebellion and Civil Wars in England, om den engelske borgerkrigen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hyde satt i det såkalte lange parlamentet hvor han først tilhørte opposisjonen mot kong Karl I. Han bevegde seg med tiden over på rojalistenes side, støttet den engelske statskirkens sak og motsatte seg henrettelsen av kongens fremste rådgiver, Strafford Thomas Wentworth, jarlen av Strafford. Etter 1641 ble Hyde uformell rådgiver av kongen. Under den engelske borgerkrigen tjenestegjorde Hyde i kongens råd som finansminister. Han var en av de mer sparsommelige profilene i rojalistenes leir. I 1645 hadde hans avstand til kongen økt og han ble utpekt til å våke over prinsen av Wales, den kommende Karl II. Sammen med prinsen flyktet han på kongens ordre til Jersey i 1646.
Hyde var ikke delaktig i Karls forsøk på å gjenerobre tronen fra lordprotektoren Oliver Cromwell i årene 1649 og 1651. I denne tiden begynte Hyde å skrive borgerkrigens historie. I 1651 ble han gjenforent med kongen i hans landflyktighet og ble på nytt hans viktigste rådgiver. I 1658 ble han utnevnt til rikskansler av kongen. Da monarkiet ble gjenopprettet i 1660 fulgte Hyde med kongen tilbake til England og fortsatte i posisjonen som rikskansler. Han kom den kongelige familien nær ved at hans datter Anne Hyde ble gift med kongens bror Jakob Stuart, som senere skulle bli den neste kongen av England.
I 1660 ble Hyde adlet som baron Hyde av Hindon i grevskapet Wiltshire og fikk året derpå titlene viscount Cornbury og jarl av Clarendon. Han tjenestegjorde som rektor på University of Oxford i tiden mellom 1660 og 1667. Det er ofte antatt at lordkansleren Clarendon var opphavsmann til Clarendon Code, en oppsetning på fire lover som bevarte regentens overhøyhet over statskirken. Han hadde dog ikke så mye med lovtekstenes framstilling å gjøre, og var faktisk kritisk til store deler av innholdet. At den ble oppkalt etter ham hadde sin årsak at han var den fremste ministeren.
I 1663 var jarlen av Clarenden en av åtte som fikk hver sin del av provinsen Carolina i Nord-Amerika å styre over som eiere, Lord Proprietors. Imidlertid kom han i økende grad i unåde hos kongen. De militære nederlagene under den andre anglo-nederlandske krig, som varte i tiden 1664–1667, førte til at han kom i konflikt med parlamentet som ga ham skylden for krigen og deretter skylden for den freden som til sist ble undertegnet i den nederlandske byen Breda. Clarendon ble stilt for riksrett, delvis for åpenbare brudd mot habeas corpus som å sende fanger ut av England til blant annet Jersey, og holde dem der uten mulighet til å få sin sak i en domstol. Resten av sitt liv tilbrakte Clarendon i landflyktighet hvor han fortsatte sitt arbeid med historien om den engelske borgerkrigen.
Han døde i Rouen den 9. desember 1674. En kort tid etter hans død ble legemet ført tilbake til England og han ble gravlagt i Westminster Abbey.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edward Hyde, 1st earl of Clarendon, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Hyde-1st-Earl-of-Clarendon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Clarendon, Edward Hyde, Earl of, Proleksis enciklopedija-ID 15548[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10277.htm#i102769, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Verker av Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon, hos Prosjekt Gutenberg
- Essays by Edward Hyde at Quotidiana.org
- Bind 2 av The Life of Edward Earl of Clarendon av Henry Craik fra Prosjekt Gutenberg