Edvard Gylling
| Edvard Gylling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1881 Kuopio | ||
| Død | 14. juni 1938 (56 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, statistiker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Imperial Alexander University | ||
| Søsken | Axel Gylling | ||
| Parti | Finlands sosialdemokratiske parti Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen Finland | ||
| Gravlagt | Kommunarka rettersted | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Arbeidets røde fanes orden Sampo-ordenen (2019)[1] | ||
Edvard Otto Vilhelm Gylling (født 30. november 1881, død 14. juni 1938)[2] var en prominent sosialdemokratisk og senere kommunistisk politiker i Finland. Etter at de røde tapte den finske borgerkrigen i 1918, flyktet han til Sverige og deretter Sovjetunionen. Der ble han i 1920 leder av den karelske arbeiderkommune og i 1923 av Karelsk ASSR.
Biografi
[rediger | rediger kilde]
Gylling ble født i Kuopio i Norra Savolax i 1881.[3] Gylling disputerte i 1909 på en avhandling om Torpere i Finland. Den bygde på hans erfaringer under hans arbeide i årene 1904–1906 i statistikk-komitéen for alderspensjons- og arbeidsløshetsforsikring. Han virket også som aktuar på Tollverkets og Helsingfors' statistikkontor. Han underviste i nasjonaløkonomi på Företagarnas handelsinstitut i 1906–1907. Han ble også valgt til sekretær i landbruksutvalget i Riksdagen. Mellom 1910 og 1918 var han dosent i statistikk ved Helsingfors universitet.
Han var medlem av Finlands riksdag og representerte Finlands sosialdemokratiske parti fra 1908 til 1917. Han var aktiv under den finske borgerkrigen som kommissær av finanser for den finske sosialistiske arbeiderrepublikk.
Den 1 mars 1918 undertegnet han og Oskari Tokoi en avtale med Vladimir Lenin og Josef Stalin. I 1918 flyktet han til Sverige og i 1920 reiste han videre til Sovjetunionen etter råd fra Lenin. Han ble ansvarlig for byggingen av sosialismen i Karelen og var ordfører for folkekommissariatet 1920–1935.
Karelen skulle fungere som base for en revolusjon i Finland og derfor godkjente Lenin en forfinskning av republikken, selv om den finske befolkningen var en minoritet. Gyllings regjering vervet tusenvis av finsktalende arbeidere fra USA (deriblant «Kirunasvenskene»).
Etter Lenins død og Stalins maktovertagelse forandret Moskvas instillning til karelsk språkpolitikk. Omfattende slavearbeid forekom under Gylling, men ved midten av 1930-årene innførte Moskva represalier mot finner.
Gylling ble beskyldt for nasjonalisme og han forsøkte å renvaske seg, blant annet foran Otto Ville Kuusinen, som valgte å ignorere han. I 1935 ble Gylling avsatt som regjeringsjef og Kustaa Rovio som partileder.[4]
Sentralkomitèen i Sovjetunionens kommunistiske parti tilsatte Pavel Busjujev som ny regjeringssjef og Pjotr Irklis som partisekretær i Karelen, som undergikk en voldsom russifisering. De fleste av Gyllings forbundsvenner i administrasjonen og partiapparatet ble likvidert.[5]
Gylling ble forsker i Moskva, men ble liksom Rovio arrestert i 1937. Gylling ble beskyldt for å forsøke å løsrive Karelen fra Sovjetunionen og innlemme republikken i Finland. Han ble dømt til døden, angivelig fordi han i 1930 hadde sabotert produksjonen ved et skogskollektiv.[4]
Han ble henrettet den 14. juni 1938 i Lubjankafengelsets kjeller i Moskva.[6]
Gylling ble rehabilitert posthumt av sovjetiske myndigheter den 16. juli 1955.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ blogit.ulkoministerio.fi, besøkt 29. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eduskunta
- ^ Ainur Elmgren (2015). «The Socialist Soviet Republic of Scandinavia». Ajalooline Ajakiri. The Estonian Historical Journal (3): 292. doi:10.12697/AA.2015.3.04.
- ^ a b Suomen kansallisbiografia. 3 : Forsblom–Hirn. Helsingfors: Suomen Kirjallisuuden Seura. 2004. s. 387–389.
- ^ The search for a socialist El Dorado: Finnish immigration to Soviet Karelia from the United States and Canada to in the 1930s. Michigan State University Press. 2014. s. 129.
- ^ Soviet Karelia : politics, planning and terror in Stalin's Russia. London: Routledge. 2007. s. 223.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cotter, Arthur: The Finns (New York: The National Council, Department of Missions and Church Extension, 1923)
- Ylärakkola, Arvo: Edvard Gylling: Ita-Karjalan rakentaja, (Finn-kirja (1976)) (på finsk)
- Hodgson, John H Edvard Gylling ja Otto W. Kuusinen asiakirjojen valossa 1918–1920 (Tammi. 1974) Finnish