Eduard Schwartz
| Eduard Schwartz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. aug. 1858[1][2][3][4] Kiel[5] | ||
| Død | 13. feb. 1940[1][2][3][4] (81 år) München[6] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk filolog, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Det østerrikske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1913) (ekstraordinær medlem)[7] Göttingens vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Det ungarske vitenskapsakademiet Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1913–) (utanlandsk medlem)[8] Kungliga Vetenskapsakademien Graeca | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1924) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1925) Adlerschild des Deutschen Reiches (1933) | ||
Eduard Schwartz (født 22. august 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 13. februar 1940 i München) var en tysk klassisk filolog og kirkehistoriker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Eduard Schwartz var sønn av gynekologen Jakob Heinrich Hermann Schwartz. Han begynte å studere ved Universitetet i Göttingen, og fortsatte hos Hermann Usener ved Universitetet i Bonn, Theodor Mommsen ved Universitetet i Berlin og Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff ved Universitetet i Greifswald. Med Wilamowitz-Moellendorff opprettholdt han et livsvarig vennskap.
Akademisk virke[rediger | rediger kilde]
Etter å ha fått doktorgraden dro han som stipendiat til Italia. I 1884 ble han habilitert ved Universitetet i Bonn, og begynte i 1887 å undervise ved Universitetet i Rostock. Senere virket han ved Universitetet i Gießen, Universitetet i Straßburg, Universitetet i Göttingen, Universitetet i Freiburg og fra 1913 igjen ved universitetet i Straßburg, hvor han var rektor 1915/16.
Etter våpenhvilen i Compiègne i 1918 ble han utvist fra det som nå var en fransk by (Strasbourg), men ble året etter utnevnt til professor ved Universitetet i München, hvor han ble til sin død. Fra 1927 til 1930 var han president for Det bayerske vitenskapsakademiet.
Vitenskapelig arbeid[rediger | rediger kilde]
På oppdrag av Det prøyssiske vitenskapsakademiet utga Schwartz Acta conciliorum oecumenicorum, aktene fra de økumeniske kirkemøtene i senantikken. Han skrev en mengde artikler for Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schwartz-eduard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63g3d5x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 655[Hentet fra Wikidata]
- ^ HAdW member ID 655, besøkt 9. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Wolfhart Unte: «Schwartz, Eduard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 797–799 (digitalisering).