Eduard Dallmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eduard Dallmann
Født11. mars 1830
Flethe
Død23. desember 1896 (66 år)
Blumenthal
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende
Nasjonalitet Tyskland

Eduard Dallmann (født 11. mars 1830 i Blumenthal nær Bremen, død 23. desember 1896 samme sted) var en tysk hvalfanger, handelsmann og polarutforsker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eduard Dallmanns far Eduard Dallmann senior (1786–1877) var offiser for de hannoverske ulaner og hadde etter endt tjeneste kjøpt et gods i Schwanewede. Han giftet seg med Lucia Deetjen (1799–1837) fra Vegesack, som stammet fra en sjøfartsfamilie. Han solgte godset kort etter og flyttet til skipperlandsbyen Flethe ved Unterweser, der han fikk stilling som Boniteur for Amt Blumenthal.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Dallmann reiste til sjøs som 15-åring. I 1866 ble han kaptein på skipet «W.C. Talbot» fra Hawaii og gjennomførte handelsreiser i Beringshavet og Chukchihavet til bestemmelsessteder i Alaska og Chukotka. Han var den første registrerte europeer som besøkte Wrangeløya. Fra 1867 til 1870 førte han hvalfangstskipet «Count Bismarck» på en hvalfangstekspedisjon til det tropiske Stillehavet, Okhotskhavet, Beringshavet og Chukchihavet.

I perioden 1872–74, da hvalbestanden hadde avtatt kraftig i Ishavet, ble Dallmann gitt i oppdrag å utforske Sørishavet med skuta «Grönland». Foretaket hadde begrenset suksess med hensyn på hvalfangst, men Dallmann gjorde i løpet av ekspedisjonen mange oppdagelser rundt det antarktiske kontinentet. De viktigste oppdagelsene var Bismarckstredet og kartleggingen av Anvers Island, Brabant Island, Liège Island og Wilhelm Archipelago. Den 1. mars 1874 besøkte han King George Island i øygruppa Sør-Shetlandsøyene, der han oppførte en plakett til minne om ekspedisjonen. Plaketten er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis.

1875-sesongen tilbrakte han som ekspert på hvalfangstfeltene i Davisstredet og Baffinbukta, fremdeles ombord i «Grönland».

Mellom 1877 og 1884 foretok Dallmann på vegne av den russiske finansmannen baron Ludwig von Knoop årlige forsøk på å frakte varer til Obbukta og Jenisejbukta i bytte mot korn og andre varer som ble fraktet på lektere nedover de store sibirske elvene. På grunn av de vanskelige isforholdene Karahavet lyktes han bare i fire av sju forsøk. Til slutt innstilte von Knoop det vanskelige foretaket for å redusere sine tap. Til tross for fiaskoen hadde Dallmann fått en sjelden mulighet til å utforske mange øyer og kyststrekninger i Karahavet som få europeere hadde sett.

Etter å ha forlatt de arktiske farvann for godt, ble Dallmann kaptein på dampskipet «Samoa» i 1884. Fartøyet hans brakte den vitenskapelige ekspedisjonen til Otto Finsch til den til da lite utforskede nordkysten av Ny-Guinea.

Mellom 1887 og 1893 fortsatte han å utforske nordkysten av Ny-Guinea på vegne av Det tyske Ny-Guinea-kompaniet. Mange øyer og stred i området ble navngitt av ham i denne perioden.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • William Barr, Reinhard Krause og Peter-Michael Pawlik, «The polar voyages of Captain Eduard Dallmann, whaler, trader, explorer 1830–96», Polar Record (2004), nr. 40, s. 1–18, Cambridge University Press.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]