Edmund av Langley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edmund av Langley

Edmund av Langley (født 5. juni 1341 i Kings Langley i Hertfordshire i England, død 1. august 1402 samme sted) var en yngre sønn av kong Edvard III av England og Philippa av Hainault. Han regnes som grunnlegger av Huset York. Det var gjennom hans sønn Richard av Conisbrough, 3. jarl av Cambridge at yorkistene krevde tronen under rosekrigene. Hans tilnavn kommer fra fødestedet Langley i Hertfordshire.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og tidlige år[rediger | rediger kilde]

Etter at hans gudfar, jarlen av Surrey, søde, fikk Edmund jarlends landeiendommer nord for elven Trent, for det meste i Yorkshire. I 1359 var han med sin far kong Edvard III på en mislykket militrærekspedisjon til Frankringe. Han ble gjort til knekt av hosebåndsordenen i 1361.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

I 1362, i en alder av 23 år, ble han utnevnt til jarl av Cambridge av sin far, og i 1384 ble han den første hertug av York.

Edmund var med på en rekke hærtog til Frankrike rundt 1370-årene. I 1369 tok han med seg 400 men-at-arms og 400 bueskyttere for å tjenestegjøre med John Hastings, 2. earl av Pembroke på kampanjer i Bretagne og Angouleme. Det påfølgende år sluttet han seg igjen til Pembroke på et hærtog for å unnsette borgen Belle Perche, og var så med sin eldste bror Edward, the Black Prince, på et tokt som endte med beleiring og plyndring av Limoges. I 1375 seilte han med jarlen av March for å unndette Brest, men etter tidlige fremganger sluttet det med en våpenhvile.

I 1381 førte Edmund en avbrutt kekspedisjon for å slutte seg til portugisernes planlagte angrep mot den kastiljanske krone som del av de fernandinske kriger, men etter måneders ubesluttsomhet ble det erklært fred igjen mellom Spania og Portugal, og Edmund måtte bringe med seg sine utilfredse styrker hjem.

Hans første kone, Isabella, var datter av Peter den grusomme av Castilla. De hadde to sønner: Edward av Norwich, 2. hertug av York som falt i slaget ved Agincourt, og Richard, jarl av Cambridge som ble henrettet for høyforræderi av Henrik V. De hadde også en datter, Constance, som var en av dronning Anne Nevilles forfedre.

Etter Isabellas død i 1392 giftet Edmund seg med Joan de Holland, som var en fjern slektning; hun var barnebarn av Joan av Kent, som i likhet med Edmund var en etterkommer av Edvard I. De fikk ingen barn sammen.

Begge ekteskap styrket bånd innenfor familien: Edmunds første kone var søster av John av Gaunts kone, mens hans andre kone var søster av Johns svigerdatter.

Han døde samme sted som han ble født, og ble gravlagt i en klosterkirke. Hertug- og jarletitlene gikk til hans eldste sønn, Edward.


Forgjenger:
 Ny opprettelse 
Jarl av Cambridge
Etterfølger:
 Edward av Norwich 
Forgjenger:
 Første opprettelse 
Hertug av York
Etterfølger:
 Edward av Norwich 
Forgjenger:
 Thomas Reines 
Lord Warden of the Cinque Ports
Etterfølger:
 Robert Assheton 
Forgjenger:
 John Beaumont 
Lord Warden of the Cinque Ports
Etterfølger:
 John Beaufort