Edmund Campion
| Edmund Campion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. jan. 1540 London[1] | ||
| Død | 1. des. 1581[2] (41 år) Tyburn London[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, dramatiker | ||
| Utdannet ved | Christ's Hospital St John's College University of Douai The English College (Douai) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Medlem av | Sodality of Our Lady | ||
Edmund Campion (født 24. januar 1540 i London, henrettet 1. desember 1581 på Tyburn) var en engelsk jesuitt og martyr. Han var diakon i den engelske kirke, men flyktet til Douai i Frankrike der han i 1571 avsverget den protestantiske tro. I 1573 ble han jesuitt i Roma og vendte i 1580 tilbake til England som misjonær. Det påfølgende år ble han anklaget for å være spion, satt i fengsel i Tower of London og hengt, trukket og kvartert for forræderi.
Campion ble kanonisert som en av Englands og Wales' førti martyrer den 25. oktober 1970 av pave Paul VI[3].
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Edmund Campion var stipendiat ved St John’s College i Oxford, der han raskt gjorde seg et navn ved sine fremragende vitenskapelige prestasjoner. I 1569 ble han gjort til diakon i den engelske kirke, som var blitt anglikansk. Han avla da suprematseden, men han forble katolsk i tenkning og følelser.
I 1570 dro han til Irland etter invitasjon fra Richard Stanihurst. Det er uklart om han på dette tidspunkt hadde gjennomført sin indre konversjon, eller om det først var da han hadde kommen til Irland at konversjonen til katolisismen fant sted. Men han fikk da meget motstand, og flyktet da til Flandern, der han begynte på Det engelske kolleg i Douai og studerte teologi der.
Jesuitt, prest[rediger | rediger kilde]
I 1573 trådte Edmund Campion inn i jesuittordenen i Roma. Novisiatet absolverte er i Brünn, deretter virket han som lærer i retorikk ved jesuittskolen i Praha, der han i 1578 ble diakonviet og så presteviet av erkebiskopen, Antonín Brus z Mohelnice.
England[rediger | rediger kilde]
Kort tid etter fikk han sammen med Robert Persons i oppdrag å etablere en jesuittisk misjon i England. Dette var en meget risikabel oppgave. De reiste forkledt inn i England og virket der i det skjulte fra 1580. Pater Edmund Campion forfattet skrifter om den katolske tro og reiste gjennom store deler av England, og besøkte katolikker i fengslene og gav dem kirkens sakramenter. Ved denne virksomheten inngav ham de usikre og forfulgte katolikker nytt mot, i Berkshire, Oxfordshire, Northamptonshire og Lancashire.
Særlig Decem Rationes, med argumenter mot den anglikanske kirkes gyldighet, var av betydning. Denne pamfletten, skrevet på latin, ble trykket på et hemmelig trykkeri på herregården Stonor Park ved Henley, og 400 eksemplarer ble funnet på St Mary's benker i Oxford, ved the Commencement, den 27. juni 1581. Da ble jakten etter pater Campion opptrappet. På vei til Norfolk stanset han ved Lyford Grange, huset til en viss Francis Yate, og der preket han den 14. juli og den påfølgende dag.[4] Her ble han tatt til fange av en spion ved navn George Eliot og ble bragt bundet til London og påført et merke på hatten med teksten «Campion, the Seditious Jesuit».
Henrettelse[rediger | rediger kilde]
Han ble satt i arrest i Tower of London. Fire dager tilbragte han i Little Ease[5]. Men tilbød å skåne ham dersom han bare ville avsverge sin katolske tro, men pater Campion forblke standhaftig, ogpå etter tortur. Den 1. desember 1581 ble han henrettet foran en stor folkemengde. Dommen mot ham var for høyforræderi, og det medførte skjerpede henrettelsesmetoder (sleping fra fengselet gjennom London til retterstedet på Tyburn, kastrering, utskjæring av tarmene, brenning av innvollene foran egne øyne – alt dette mens han var i levende live –, og så halshugget og delt i fire).[6] To andre katolske prester, Ralph Sherwin og Alexander Bryant, ble henrettet sammen med ham.
Verker[rediger | rediger kilde]
Edmund Campions viktigste verk er Two bokes of the histories of Ireland (1571). Det ble ikke trykket før i 1633, i James Wares Ancient Irish Histories. Første bok omnhandler irenes historie frem til normannernes invasjon under Strongbow; den andre omhandler hendelser etter normannisk styre.
Ettersom Campion ikke kunne det irske språk, kunne han bare indirekte dra nytte av de irske krøniker og det viktige Lebor Gabála Érenn. Han støtter seg dermed for det meste på Giraldus Cambrensis og William Camden, men er mindre negativ overfor irene[7]. Campion rettferdiggjør i verket det engelske styre i Irland. Han fremhever også tidligere engelsk overherredømme, som for ensempel irske kongers tributtbetalinger til Arthus og de milesiske konger Ébers og Éremóns tilbud om underkastelse under den engelske kong Gurguntius, som de hadde sendt til Irland (noe Gurguntius rett nok avviser idet han ikke ser noen rteell mulighet til å utøve kontroll der). Campion var an den mening at gælisk var nært beslektet med spansk.
Dessuten forfattet han noen latinske skrifter om teologi, blant annet det som den gang fikk en stor utbredelse i det skjulte: Decem rationes (Ti grunner [til forsvar for den katolske tro mot den anglikanske, 1580).
Verker[rediger | rediger kilde]
- Joseph Simons (utg.): Ambrosia. A Neo-Latin Drama by Edmund Campion S. J. Van Gorcum, Assen 1970, ISBN 90-232-0002-0 (latinsk tekst og engelsk oversettelse)
- Edmundus Campianus: Rationes decem quibus fretus, certamen aduersarijs obtulit in causa fidei, Edmundus Campianus e Societate nominis Iesu presbyter: allegatae ad clarissimos viros nostrates academicos, Bartholomaeus Bonfadini et Titus Dianus, Romae 1584 [1]
- Edmund Campion: A Historie of Ireland, written in the yeare 1571., Dublin, 1633. Facsimile ed., 1940, Scholars' Facsimiles & Reprints, ISBN 978-0-8201-1191-9.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Česká divadelní encyklopedie, Česká divadelní encyklopedie ID Campion,_Edmund, encyklopedie.idu.cz, besøkt 16. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Forty Martyrs of England and Wales» (engelsk). Catholic-Forum. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 2. april 2013.
- ^ Ford, David Nash (2011). «The Arrest of St. Edmund Campion». Royal Berkshire History. Nash Ford Publishing. Besøkt 31. januar 2013.
- ^ Simpson (1867), s.239. "Little-ease is a cell where the prisoner cannot stand or lie at length."
- ^ Metoden beskrevet i artikkelen Hengning, trekking og kvartering «Hanged, drawn and quartered».
- ^ Bianca Ross: Britannia et Hibernia, nationale und kulturelle Identitäten im Irland des 17. Jahrhunderts. Heidelberg 1998, s. 331.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- De Backer, Bibliothèque de la Compagnie de Jesus, pp. 98–102. (A complete list of Edmund Campion's works)
- Henry Foley, S.J.: Records of the English Province of the Society of Jesus. Vol. III. London: Burns and Oates (1878).
- Louise Imogen Guiney:, Blessed Edmund Campion, New York: Benziger Brothers (1908)
- Richard Simpson: Edmund Campion: a Biography, London: Williams and Norgate (1867)
- Richard Simpson:Edmund Campion, (1867). Revised, edited and enlarged by Fr Peter Joseph, Gracewing/Freedom Press (2010) ISBN 978-0-85244-734-5
- Evelyn Waugh: Edmund Campion, London: Williams and Norgate (1935). Sophia Institute Press (1996) ISBN 0-918477-44-1