Edmond Vansteenberghe
| Edmond Vansteenberghe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. apr. 1881[1][2] Winnezeele | ||
| Død | 10. des. 1943[1][2] (62 år) Bayonne | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1904–), katolsk biskop (1939–) | ||
| Embete |
| ||
.svg)
Edmond Vansteenberghe (1881–1943) var en fransk filosofihistoriker og katolsk teolog. Han tjente senere som biskop av Bayonne. Han omtales som et symbol for den intellektuelle og praktiske antinazistiske og anti-Vichy-motstanden i den franske landsdelen Basses-Pyrénées.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Edmond Vansteenberghe, av flamsk familie, gikk på skolen Notre-Dame-des-Dunes i Dunkerque, og studerte teologi ved Grand Séminaire de Saint-Sulpice.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest i 1904 og mottok lisensiatsgrad i litteratur samme år. I 1906 mottok han diplomet for høyere studier i filosofi fra Sorbonne, og i 1908 tok han doktorgraden i teologi i Roma.
Deretter ble han lærer (professor på lycéum) ved Institution Libre de Marcq-en-Barœul. I 1910 ble han studierektor. I 1913 ble han professor ved Grand Séminaire Saint Thomas i Saint-Amand-les-Eaux.
Under første verdenskrig var han sykepleier i hæren, men i 1917 gjenopptok han undervisningsvirksomheten, da ved seminaret i Wardrecques (Pas-de-Calais). I 1919 ble han professor i moralteologi ved Grand Séminaire i Lille.
I 1921 mottok han sin doktorgrad fra Sorbonne (Doctorat ès-lettres). I 1924 ble han maitre des conferences ved Universitetet i Strasbourg og ble i 1929 adjunkt. Fra 1934 satt han i universitetsrådet.
Biskop av Bayonne
[rediger | rediger kilde]Den 6. oktober 1939 ble han utnevnt av pave Pius XI til biskop av Bayonne, et bispedømme inntil den franske grensen til Spania. Det var starten av andre verdenskrig; han ble etterfølger etter biskop Henri-Jean Houbaut. Han ble bispeviet i Lille den 10. desember 1939 av byens biskop kardinal Achille Liénart, medkonsekrerende var biskop Charles-Joseph-Eugène Ruch av Strasbourg, og biskop Henri-Édouard Dutoit av Arras-Boulogne-Saint-Omer. Han ble så intronisert i Bayonne den påfølgende 21. desember.
Hans bispedømme havnet i tyskokkupert og til og med forbudt sone (Atlanterhavskysten) fra juni 1940. Biskop Vansteenberghe publiserte en protest på forsiden av bispedømmets bulletin den 20. september 1942, mot deportering av jøder,[4] likesom en rekke andre biskoper i Frankrike - som Pierre Gerlier, Jules Saliège, Jean-Joseph Moussaron, Jean Delay og Pierre-Marie Théas.[5] (Vansteenberghe hadde selv ordinert sistnevnte biskop den 3. oktober 1940.) Okkupasjonsmyndighetene forbød da bispedømmets bulletin og overvåket så biskopen. hans generalvikar M.-E. Daguzan ble deportert til konsentrasjonsleiren Dachau i Tyskland.[6].
I mars 1943 gikk biskopen likevel på prekestolen, nå for å fordømme pliktarbeidstjenesten (STO).[7][8]
Biskop Edmond Vansteenberghe døde i Bayonne den 19. desember 1943 kort før han skulle feire messe. Han var da 62 år gammel.
Publikasjoner i utvalg
[rediger | rediger kilde]Bøker
[rediger | rediger kilde]- Le « De ignota litteratura » de Jean Wenck de Herrenberg contre Nicolas de Cues, Beiträge, Münster-en-W., 1910, VIII, 6, 44 pages
- Autour de la docte ignorance, une controverse sur la théologie mystique au XVe siècle, Münster-en-W., 1915, XIV, 220 pages
- Le Cardinal Nicolas de Cues (1401-1464). L'Action. La Pensée. (thèse) Paris, éd. Champion, 1920, XIX, 58 pages; rééd. Francfort-sur-le-Main, 1963
- La Vision de Dieu par le cardinal de Cuse (1401-1464), Museum Lessioanum, Louvain section Ascèse et Mystique, XXVIII, 1925, 128 pages
- Oversettelse fra tysk: Saint Thomas d'Aquin av Mgr Martin Grabmann, Paris, Bloud et Gay, 1936, 238 pages
Artikler
[rediger | rediger kilde]- Un écrit de Vincent d'Aggsbach contre Gerson, i Studien zur Geschichte der Philosophie. Festgabe zum 60 geburtstag Clemens Baeumker gewidmet von seinen Schülern und Freunden, (Études sur l'histoire de la philosophie. Mélanges offerts à Clemens Baeumker par ses amis et élèves pour son soixantième anniversaire), éd. Aschendorff, München, 1913, p. 357-364
- Quelques lectures de jeunesse de Nicolas de Cuse d'après un manuscrit inconnu de sa bibliothèque, i ArHDL, 1928, p. 275-284
- Saint Thomas d'Aquin et la préoccupation missionnaire de son temps, i Revue catholique d'Alsace, 1927
- La valeur historique du De Morinis de Malbrancq, i Bulletin de la Société des antiquités de Morinie, 1926
- Chronique d'Histoire de la pensée médiévale, i Revue des sciences religieuses, VII
- Chronique de théologie ascétique et mystique, ibid
- Le mouvement mystique à Strasbourg au XIVe siècle, i Bulletin des Amis de l'Université (de Strasbourg), XVI, 1927
- Ozanam et saint François d'Assise, i Revue catholique d'Alsace, 1928
- Un petit traité de Nicolas de Cues sur la contemplation, i Revue des sciences religieuses, IX, p. 376-390
- Peut-on dire que tous les péchés mortels se valent ?, i L'Ami du Clergé, XLVI, 1929, p. 6-8
- Deux théoriciens de l'amitié au XIIe siècle : Pierre de Blois et Aelred de Riéval, i Revue des sciences religieuses, XII, 1932*
- Quelques écrits de Jean de Gerson, id, 1936
Bidrag til Dictionnaire de théologie catholique
[rediger | rediger kilde]Malderus, Molinisme, Nicolas de Clamanges, Nicolas de Cues, Parents (Devoir des), Pigritia et acedia, Pie II, Présomption, Schisme d'Occident (Grand)
Han er også forfatter av en rekke artikler og anmeldelser i forskjellige teologi- og historietidsskrifter, blant annet i Bulletin du Comité flamand de France.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Jean-Arthur Chollet (1862-1952) *1910
- Biskop Héctor Raphaël Quilliet (1859-1928) *1914
- Biskop Charles-Albert-Joseph Lecomte (1867-1934) *1921
- Kardinal Achille Liénart (1884-1973) *1928
- Biskop Edmond Vansteenberghe (1881-1943) *1938[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 153227[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11927666j[Hentet fra Wikidata]
- ^ Moreau R.: L’âme basque, Bordeaux, Ulysse éditions, 1982, 704 p.
- ^ M. Ricardo Saez: Mgr Edmond Vansteenberghe, évêque de Bayonne (1939-1943). Opposition à la persécution anti-juif., BPSGM, lest 2024-08-29
- ^ AJPN
- ^ Sylvie Bernay, L'Église de France face à la déportation des Juifs 1940-1944
- ^ «Notice du diocèse de Bayonne». Arkivert fra originalen 6. september 2017. Besøkt 29. august 2024.
- ^ https://www.bpsgm.fr/laulhe-benoit-la-resistance-spirituelle-mgr-edmond-vansteenberghe/ LAULHE Benoit. Résistance spirituelle 45: Mgr Edmond Vansteenberghe], BPSGM, lest 2024-08-29
- ^ www.catholic-hierarchy.org vanse, lest 29. august 2024