Edgar Julius Jung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edgar Julius Jung

Edgar Julius Jung (født 6. mars 1894 i Ludwigshafen i Tyskland, henrettet 30. juni 1934 i Oranienburg) var en tysk konservativ politiker og jurist. Han ble regnet som en av de fremste representantene for den såkalte konservative revolusjonære bevegelsen, som stod i opposisjon til Weimarrepublikken og dens liberale parlamentariske system, som ble ansett som dekadent, men også til nasjonalsosialistenes bevegelse, som ble ansett som plebeiisk. Jung var de ungkonservatives viktigste aktivist og teoretiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Edgar Jung vokste opp i et borgerlig hjem. Hans far Wilhelm Jakob Jung var først folkeskolelærer og deretter studieprofessor ved et lyceum for jenter.[1] Edgar gikk på folkeskolen i Ludwigshafen, og deretter i samme by på et humanistisk gymnasium og tok abitur i 1913. I 1913 begynte han på studier i rettsvitenskap ved universitetet i Lausanne.

Da første verdenskrig brøt ut meldte Jung seg frivillig til 3. Königlich Bayerisches Chevaulegers-Regiment Herzog Karl Theodor, og oppnådde graden løytnant. han deltok blant annet i slaget ved Verdun. I gikk han over til feldartilleriet, ble løytnavt i reserven, og så i 1918 kampflyver ved Diedenhofen.

Etter krigen ble han medlem av frikorpset Epp og var med på å slå ned Münchner Räterepublik våren 1919.

Han fortsatte han sine juridiske studier i Heidelberg og Würzburg, og etter statseksamen ble han i 1920 promovert til dr.jur. i Würzburg i 1920. I 1922 svla han assessoreksamen og ble så advokat i Zweibrücken i Albert Zapf' kanselli[2]. I desember samme år giftet han seg.

I 1925 åpnet han en advokatpraksis i München og dempet sin politiske aktivisme noe.

Som Carl Schmitt mente Jung, etter at han ble vitne til den ustabile Weimarrepublikken, at den liberale parlamentarismen kom til å bryte sammen og bli erstattet med et kommunistisk eller fascistisk/nazistisk regime. I 1923 hadde Tyskland allerede opplevet flere kuppforsøk, et kommunistisk i Bayern (den bayerske sovjetrepublikken) og i Berlin, og et nazistisk (ølkjellerkuppet i München).

Jung var på 1930-tallet taleskriver for rikskansler Franz von Papen (Det katolske sentrumspartiet), men ble drept av nazistene i 1934 under de lange knivers natt. Han ble arrestert 23. juni, fordi han hadde forfattet rikskanslerens såkalte «Marburg-tale», som tydelig formulerte den konservative kritikken mot nasjonalsosialistene, og særlig tok avstand fra raselæren. Den 30. juni ble han skutt i fengsel i Oranienburg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • ^ Kurt Baumann: Pfälzer Lebensbilder, Erster Band, 1964, S. 320 ff.
  • ^ Vom Scheitern der Demokratie, Die Pfalz am Ende der Weimarer Republik, Gerhard Nestler, u.a., S. 346