Eblaittisk
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Eblaittisk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Ebla | ||
| Utdødd | Før 2. årtusen f.Kr. | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Semittisk Østsemittisk Ablaittisk | ||
| Skriftsystem | Kileskrift | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | sem | ||
| ISO 639-3 | xeb | ||
Eblaittisk er et utdødd østsemittisk språk i nær slekt med akkadisk, som ble snakket i oldtidsbyen Ebla, i dagens Syria. Det regnes som det første skrevne semittiske språket. I ruinene av byen fant man mellom 1974 og 1976 rundt 17 000 godt bevarte kileskrifttavler som er skrevet på både sumerisk og eblaittisk.
Lingvistisk ligger eblaittisk et sted mellom det samtidige østsemittiske språket akkadisk og de nordvestsemittiske språkene, representert av ugarittisk, arameisk og kanaanittiske språk (fønikisk, hebraisk, m.fl.). Kileskriften kan også overdrive de østlige særpregene ved eblaittisk, på grunn av dens iboende uegnethet til å transkripere semittiske språk.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- John Huehnergard, Christopher Woods: Akkadian and Eblaite. In: R. Woodard (Hrsg.): The Cambridge Encyclopedia of the World’s Ancient Languages. Cambridge 2004. ISBN 0-521-56256-2
- Paolo Matthiae: Aux origines de la Syrie: Ebla retrouvée. Gallimard, Paris 1996, ISBN 2-07-053350-6
