Eadric den ville
| Eadric den ville | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Storgodseier  | ||
Eadric den ville eller Eadric Silvaticus var leder av den engelske motstanden mot den normanniske erobringen etter 1066 og var aktiv i vestlige Mercia i tidsrommet 1068–1070.
Slekt[rediger | rediger kilde]
Eadric var tilsynelatende nevø eller barnebarn av Eadric Streona, ealdorman av Mercia under kong Ethelred den rådville. Han holdt omfattende landområder i Shropshire og andre eiendommer i Herefordshire. I henhold til historikeren Susan Reynolds:
- «Historikerne har generelt behandlet Eadrics etternavn som et tilnavn. (...) En sannsynlig forklaring er at Eadric var en i en gruppe folk godt kjent i sin tid som 'silvatici'. Orderic Vitalis sier i sin beskrivelse av de engelske opprørene rundt 1068-1069 at mange av opprørerne levde i telt, holdt seg langt unna fra å sove i hus for at de ikke skulle bli blaute, slik at det er sikkert at de ble kalt for silvatici av normannerne. (...) han er ikke den eneste krønikeskribent som gjør det klart at den engelske motstanden var utstrakt eller å beskrive at opprørerne holdt seg i skogene eller i grensetraktene. Abingdonkrøniken forteller at mange sammensvergelser ble klekket ut av engelskmennene og at noen skjulte seg skogene og noen på øyer, plyndret og angrep de som kom deres veg, mens andre kalte inn daner, og at menn av ulik rang tok del i disse forsøkene. (...) At de skulle ha sine baser i ulent terreng og, som på 1900-tallets kratt, har blitt navngitt for det, er ganske trolig.»
I tillegg merker Reynolds seg at:
- «Om det er sant, imidlertid, at silvatici var i noen år et utstrakt og velkjent fenomen, kan det hjelpe å forklare aspekter for senere fortellinger om fredløse som har vært gåtefulle for historikerne. Få fredløse i andre land har etterlatt seg en så mektig legende som den om Robin Hood. (...) Den mest berømte fredløse i de grønne skoger før ham var sannsynligvis den gammelengelske adelen på veg ned og bort.»
Motstand mot normannisk undertrykkelse[rediger | rediger kilde]
Etter erobringen av England av hertug Vilhelm av Normandie var Eadric en av de som nektet å underkaste seg og derfor ble han angrepet av de normanniske styrkene basert i borgen Hereford Castle under Richard fitz Scrob som «hyppig la landet øde mens han så ofte angrep dem. (...) hans herjinger av Herefordshire i august 1067 er sagt å ha nådd elven Lugg. Han reiste et opprør og med hjelp av den walisiske herskeren av Gwynedd og Powys, prins Bleddyn ap Cynfyn og hans bror Riwallon, angrep han uten hell den normanniske festningen ved Hereford i 1067. De klarte ikke å ta landet, og trakk seg tilbake til Wales for å planlegge ytterligere raid.»[1]
I løpet av den omfattende bølgen av engelske opprør i årene 1069-1070 brente Eadric ned byen Shrewsbury og forsøkte å innta borgen Shrewsbury Castle, dog uten hell, igjen med hjelp fra sine walisiske allierte fra Gwynedd. Andre angelsaksiske opprørere fra Cheshire hadde også slått seg sammen med ham.
Det var sannsynligvis den kombinasjonen av styrker som ble avgjørende beseiret av Vilhelm i et slag ved Stafford i slutten av 1069. Eadric skal etter sigende ha underkastet seg til Vilhelm i 1070 og senere deltatt i den normanniske invasjonen i Skottland i 1072.[2] En redegjørelse hevder at han ble tatt til fange av Ranulph de Mortimer og deretter gitt videre til kongen hvorpå han satt livet ut i fengsel.
Dommedagsboken nevner en «Edric salvage», noe som muligens er en skrivefeil for «savage» = villmann. Denne var en tidligere eier av seks herregods i Shropshire og ett i Herefordshire. Han kan ha holdt også andre, men det er svært mange ved navn Eadric i Dommedagsboken, noe som gjør det vanskelig, om enn ikke umulig å gi bekreftet identifikasjon.
Det er en rekke populære tradisjoner, blant Wild Eadric hvor han blir gift med en alv, og en middelalderforfatter fra begynnelsen av 1200-tallet, Walter Map, har blant annet fått æren for å skrive eller videreføre disse fortellingene som har overlevd i Shropshire og i grensetraktene mot Wales.[3] I det britiske TV-dramaet Blood Royal: William the Conqueror (1990) ble Eadric portrettert av skuespilleren Robert O'Mahoney.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Douglas, D. C.: William the Conqueror, 1964: Eyre Methuen, London
- ^ Edric the Wild
- ^ Briggs, Katherine: The Fairies in Tradition and Literature, 2002. s. 6 og 60.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eyton: R.W.: Antiquities of Shropshire, bind 11 av 12, 111, s. r8-50, iv. 194 (1854–60).
- Reynolds, Susan: «Eadric Silvaticus and the English Resistance», Bullitin of the Institue of Historical Research, sidene 102-105, 1989.