E. coli-saken i 2006

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra E. coli-saken)
Hopp til: navigasjon, søk

E. coli-saken er en betegnelse på utbruddet av bakterien E. coli O103 i Norge i 2006. Til sammen 18 personer, hvorav 16 barn, ble syke etter å ha spist infisert mat. Ett av barna døde. Smittekilden viste seg å være morrpølse fra ett av Gildes anlegg. Mattilsynet ble i ettertid kritisert for håndteringen av saken. Det gikk nær to måneder fra de første sykdomstilfellene var kjent til omsetningsforbudet for morrpølse ble iverksatt.

Antall nye pasienter syke av E. coli O 103 per ukenummer i 2006. [1]

Kronologisk oversikt[rediger | rediger kilde]

  • 19. februar 2006: Nasjonalt folkehelseinstitutt mottok varsel fra Barneklinikken ved Ullevål sykehus om at tre barn var innlagt på sykehus med den nyresykdommen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Videre undersøkelser viste at det også hadde vært to lignende tilfeller ved Haukeland universitetssykehus og ett ved Førde sentralsjukehus i januar.
  • 21. februar: Enda ett barn med HUS ble innlagt på Ullevål sykehus. Folkehelseinstituttet varslet Sosial- og helsedirektoratet, Mattilsynet og kommunelegene og iverksatte intervjuer med pasientene og deres foresatte.
  • 24. februar: Resultatene av intervjuene ble rapportert til Mattilsynet og mistanken ble rettet mot kjøttdeig produsert av Gilde, da alle de seks pasientene hadde spist denne kjøttdeigen.
  • 10. mars: Det ble kjent at en fire år gammel gutt fra Oslo døde av nyresvikt etter å ha spist E.coli-infisert mat. Mattilsynet oppfordret til kasting av kjøttdeig- og farseprodukter. Folkehelseinstituttet opplyste at kjøttdeig var smittens opphav.
  • 12. mars: Etter initiativ fra Folkehelseinstituttet, hentet Mattilsynet husholdningsavfallet til den åttende personen som hadde blitt rammet. Handlelappen viste at det hadde blitt kjøpt morr.
  • 14. mars: Minst fire av seks nye pasienter oppgav at de hadde spist Sognemorr fra Gilde.
  • 16. mars: Det ble gjort funn av rester av fjellmorr i barnehagen til syk jente fra Oppland. Folkehelseinstituttet meldte morrmistanken til Mattilsynet.
  • 18.-19. mars: Mattilsynets undersøkelser ledet til Terina Sogndal. Det ble iverksatt omsetningsforbud for morr fra anlegget.
  • 20. mars: Folkehelseinstituttet meldte til Mattilsynet at morrpølse var en mer sannsynlig kilde enn kjøttdeig.
  • 22. mars: Folkehelseinstituttet meldte at analyser viste at to prøver av Sognemorr testet positivt på E. coli O 103. Prøvene kom fra uåpnede pakker med pølse hentet fra Gilde Terinas anlegg i Sogndal.
  • 29. mars: Folkehelseinstituttet bekreftet at det var funnet E. coli O103 i uåpnede pakker med Gilde Birkebeiner Fjellmorr fra Gildes anlegg Terina AS i Sogndal.[2]
  • 31. mars: Folkehelseinstituttet bekreftet at E.coli O103-bakteriene kom fra fårekjøtt produsert ved Terina på Tynset.
  • 5. april: Det såkalte kjøttdeigsporet ble offisielt forlatt.
  • 7. april: Omsetningsforbudet ble utvidet til seks forskjellige spekepølsetyper.
  • 11. mai: Mattilsynet politianmeldte Gilde for feilen med strekkodeavlesning som gjorde at Gilde sendte ut 1,5 tonn E. coli-mistenkt pålegg fra et lager.
  • 12. mai: Regjeringen opprettet et utvalg som skulle granske hvordan utbruddet hadde blitt håndtert av myndighetene, industrien og mediene.[3]
  • 16. mai: Terina Sogndal fikk tillatelse til igjen å produsere morrpølse.
  • 18. mai: Gilde besluttet å betale mellom 20 000 og 175 000 kroner i erstatning til de 18 personene som ble smittet av E.coli-bakterien, og deres familier. Bidragene avhenger av hvor syke personene ble av maten de spiste. Den største erstatningssummen gikk til familien til gutten som døde av E.coli-smitten.
  • Juli: Gilde ble ilagt en bot på 2 millioner kroner for utsendelsen av E. coli-mistenkt pålegg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.