Dyrsku'n

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Dyrsku'n er Norges største handels- og landbruksmesse som arrangeres over tre dager i september. Messa starter alltid den andre fredagen i september på Dyrskuplassen i Seljord i Telemark. Dyrsku'n blir arrangert og driftet av Dyrsku'n Arrangement AS som ble opprettet av stiftelsen Seljordutstillinga Dyrsku'n, der Seljord kommune og Telemark Landbruksselskap var stifterne. Siden 1977 har Seljord Idrettslag hatt ansvaret for matsalget rundt om på plassen under Dyrsku-arrangementet.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprettelsen av Dyrsku’n var et ledd i en nasjonal strategi om å øke matforsyninga i Norge til en sterkt økende befolkning. Kunnskapen om husdyrhold var noe begrenset på gårdene og det var relativt lite produksjon per kyr. Avlen var heller ikke tilfredsstillende i forhold til behovet som styresmaktene så for seg. Dette, i tillegg til premiering av de beste dyra, var starten på arrangementet. Etter innarbeidingen av Dyrsku’n kan vi se en merkbar endring i husdyrholdet i Norge. Fesjå ble avholdt i Vest-Telemark1850-tallet for å styrke posisjonen til kurasen telemarksfeet. Det første fesjået ble arrangert i Kviteseid i 1856 etter initiativ fra statsagronomen Johan Lindeqvist. Da fesjåene ble en stor begivenhet, vokste det frem et behov for en fast plass med tilstrekkelig areal, og Even Høyesen Nordgarden stilte med et 100 dekar stort område til disposisjon i Seljord. Kommunestyret i Seljord søkte om å få avholde et årlig dyrskue til Indre-Departementet, gjennom Kongelig Resolusjon og deretter til endelig godkjenning i Stortinget 28. november 1865. I februar 1866 løyvet Stortingen 300 Spd. til årlig drift av statsdyrskuet i Seljord, og 750 Spd. til bygging av fjøs. Den 17. september 1866 ble så Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord arrangert. Fjøset står der fortsatt, midt i hjertet av Dyrskuplassen.

Dyrsku'n i dag[rediger | rediger kilde]

I løpet av årene har Dyrsku'n utviklet seg til en folkefest med over 90.000 besøkende, 740 utstillere og mange aktiviteter fordelt på det 170 mål store området. Husdyrutstillinga, med nasjonale utstillinger for ku, hest og geit, står fortsatt sentralt i arrangementet, men det er også utstillinger av husflid og håndverk, skogsdrift og annet som knyttes til tradisjonelt og moderne landbruk og bygdeliv. Veien fra jord til bord er ikke lang, og på Dyrsku'n kan du følge næringskjeden helt fram til ferdig produkt. Det er lagt stor vekt på kunnskapsformidling i alle ledd, og man kan møte fagfolk fra alle bransjer for gode debatter, foredrag og kurs. I tillegg er det en stor salgsutstilling med en mengde varer og tjenester, samt underholdning av forskjellig slag, deriblant tivoli.

På Dyrskuplassen er det bl.a. rekonstruert en husmannsplass kalt «Sterke Nils-tunet» til minne om kraftkaren Sterke-Nils som ble født omkring 1720. På tunet blir det vist dyrehold og gårdsdrift fra gamle dager, der publikum kan ta del i gårdsarbeidet med stell av hest og ku, prøve en separator og se smeder som jobber i den varme smia.

Andre arrangement[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1990-tallet ble det vanlig at Dyskueplassen ble bruk til andre arrangment i løpet av sommermånedene. Dette har utviklet seg til en rekke årlige arrangement på Dyskueplassen slik som:

  • Vårmarknad - et marked med veteranbiler, bil, motor, retro og gjenbruk. Markedet blir arrangert av Dyrsku'n Arrangement AS.
  • Pinsestevnet for Islandshest – Nasjonalt C-stevne arrangert av Norsk Islandshestforening (NIHF)[1].
  • Landstevne for den frikirkelige menigheten Maran Ata.
  • Seljordfestivalen – tidligere kalt Dansebandfestivalen i Seljord.
  • Countryfestivalen - Nordens største countryfestival med verdenskjente artister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

[2]

  1. ^ Dyrskuhistoria Arkivert 23. januar 2018 hos Wayback Machine.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]