Dyret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Dyr
Evangelisten Johannes, dragen og det første dyret som stiger opp fra havet, med syv hoder, ti kronebesatte horn og leopardkropp, framstilt på et fransk veggteppe fra middelalderen (Tapisserie de l'Apocalypse i Angers).

Dyret (gresk: Θηρίον, Thērion, «dyr, beist») eller Dyret i Åpenbaringen, er en skikkelse - eller egentlig en tvetydig referanse fordi det nevnes to - i Johannes' åpenbaring, den siste boken i Det nye testamente.[1] Der beskriver evangelisten Johannes syner om apokalypsen, jordens undergang i endetiden.

Det er mer enn ett dyr som blir beskrevet i Åpenbaringen 13.

  • Det første dyret kommer opp av havet og har syv hoder og ti horn og kroner på hvert av hornene. Det likner på mange måter på en leopard.
  • Det andre dyret kommer ut av jorden, og ser ut som et lam mens det snakker som en drage. Dette dyret utøver autoritet overfor det første dyret, og får menneskene på jorden til å lage en billedstøtte, «Dyrets bilde», av det første dyret og tilbe den. Det kan gi liv til billedstøtten slik at den kan snakke og drepe enhver som ikke tilber det første dyret.

Det lammelignende dyret er senere blitt kalt «Den falske profet» (Åp. 16,13; Åp. 19,20; Åp. 20,10) og sammen med dragen og det syvhodede dyret former de i noen tolkningstradisjoner Den vanhellige treenighet.

Forskjellige tolkninger er blitt fremsatt innen forskjellige teologiske utlegninger om hva dyret står for i vår tid. Dyret settes av noen i forbindelse med politiske makter, gjerne Romerriket, på samme måte som dyrene som nevnes i Daniels bok også ble tolket som bilder på sin tids verdslige herskere.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Dyrets tall 666, Åpenbaringsbokens religiøs-mystiske kode for navnet på det andre dyret

Referanser[rediger | rediger kilde]