Dyrepleier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dyrepleier er i Norge en beskyttet arbeidstittel som benyttes av personer som har autorisasjon som dyrepleier utstedt av Mattilsynet.[1]


Arbeidsoppgaver[rediger | rediger kilde]

Dyrepleiere jobber hovedsakelig i dyreklinikker og forsøksdyrlaboratorier, men de er også etterspurt på andre felt som er relatert til veterinærmedisin. Mange jobber for eksempel i fôr- og utstyrsbransjen, innen forsikring av dyr, eller i legemiddelsektoren.

Dyrepleiere er i essens "dyresykepleiere". I en veterinærklinikk vil hovedansvaret være å assistere veterinæren i alt fra enkle undersøkelser til større operasjoner. De kan også ta blodprøver, sette ulike sprøyter og gjøre laboratorieundersøkelser, kjøre anestesi og ha ansvar for renhold og butikkdrift. Dyrepleiere opptrer ofte som resepsjonister, og de kan svare på svært mange av spørsmålene dyreeiere har innen fôring, håndtering og behandling av dyrene sine. De har dermed mye ansvar, men i motsetning til en veterinær kan en dyrepleier ikke diagnostisere og gjennomføre kirurgi på pasienter. De kan heller ikke behandle pasienter uten tilsyn av en veterinær.[2]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Norge er det Norges Veterinærhøgskole (NVH) som utdanner dyrepleiere. Studiet går over fire semestre og inkluderer perioder med praksis og en fordypningsoppgave.[3] For å søke på studieplass kreves generell studiekompetanse.[4] NVH tar i dag inn bare omtrent 30 dyrepleierstudenter per skoleår[5], noe som kan gjøre det vanskelig å komme inn på studiet. Sommeren 2007 lå poengkravet for ordinært inntak på 64,0, og det var 420 personer på venteliste.[6]

Mange norske studenter som ikke får plass på NVH reiser til Kolding i Danmark. Der går de på en teknisk skole som heter Hansenberg[1]. Dyrepleierstudiet tar her 3 år + 10 uker og inkluderer lange praksisperioder avløst av 5 perioder med 10 uker utdannelse (-teoretisk og praktisk) ved skolen i Kolding. For å komme inn på studiet må man ha en praksisplass hos en godkjent dyreklinikk.[7]

I tillegg til Norge og Danmark er det mulig å utdanne seg i mange andre land, som for eksempel Storbritannia[8] og USA.[9] I noen land tilbys bachelorgrader, mens i andre foregår utdanningen på nivå med videregående skole. Hvis man ønsker å utdanne seg i utlandet bør man undersøke om den utdanningen man vurderer kvalifiserer til autorisasjon i Norge, da Mattilsynet stiller strenge krav til utdanning.

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Mange norske dyrepleiere er medlemmer av Norsk Dyrepleier og Assistent Forening (NDAF), og Fagforbundet gjorde det i 2006 mulig for dyrepleiere å organisere seg hos dem, under seksjon Samferdsel og Teknisk. NDAF arbeider også med å samordne definisjonen av en dyrepleier internasjonalt. I tillegg arrangerer de kurs og konferanser for dyrepleiere hvert år.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]