Dybdegrenser i dykking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dybdegrenser i dykking
Det finnes mange forskjellige grenser innenfor dykking.

Oppstigningshastighet[rediger | rediger kilde]

Dette er et mye omdiskutert tema.

Historisk[rediger | rediger kilde]

De første dykkerne hadde ingen anelse om hvilke fysiologiske prosesser som påvirket dem. Derfor var det et stort mysterium hva «dykkesyken» ("the bends") var. Etter mye prøving og feiling fant noen dykkere ut at de kunne redusere symptomene en del ved å foreta sakte oppstigninger. For å lage en huskeregel, sa de: «En fot pr. sekund» (18m./min.). Denne regelen ble arvet over til det amerikanske sjøforsvaret når de laget sine dykkerutiner og tabeller.

Da PADI utviklet sitt opplæringsmateriell, trengte de også en tabell. De tok utgangspunkt i tabellen til det amerikanske sjøforsvaret. Dermed ble også 18m/min. «standard» i PADI. Dette materiellet har nå gjennomgått en revisjon, og PADI underviser nå 10m/min.[trenger referanse]

De siste årene er det gjort mye forskning på trykkfallsyke, og man har også sett på oppstigningshastigheter.

Nåværende «standarder»[rediger | rediger kilde]

  • Tradisjonelt, amerikanske sjøforsvaret, PADI: 18 m/min
  • Mange dykkecomputere og andre org.: 9–10 m/min
  • Stadig flere velger å gå enda saktere: 3 m/min

Dybdegrenser[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange forskjellige «grenser». Noen er sterke tradisjoner med bakgrunn i praktisk anvendelse. Rent fysiologisk finnes det også grenser for hvor gitte gasser blir narkotiske. Det finnes lover og regler som kan begrense i enkelte land og områder. Og så finnes det regler som er satt av organisasjonen som man har mottatt opplæring av. Her er en liste av noen av dem.

18 meter[rediger | rediger kilde]

PADIs Open Water Diver-kurs er lagt opp til at et av dykkene skal planlegges til 18 meter. I Norge er det forskrifter som dikterer at samme kurs skal inneholde et dykk planlagt til 20 meter.

20 meter[rediger | rediger kilde]

CMAS*-dykkere i Norge utdannes til å dykke til denne dybden. PADI Open Water dykkere utdannet i Skandinavia.

30 meter[rediger | rediger kilde]

De fleste fritidsdykkerorganisasjoner anbefaler 30 meter som en maksimalgrense for fritidsdykking. Et PADI Advanced Open Water Diver (AOW)-kurs eller CMAS**-kurs utdanner elevene til å dykke til denne dybden. Dette er grensen for arbeidsdykking med klassene S og R, ved bruk av SCUBA i Norge.

40 meter[rediger | rediger kilde]

Dette regnes for de fleste som absolutt maksgrense for fritidsdykking. PADI og andre organisasjoner har emekurs til denne dybden. CMAS***-dykkere utdannes også til å dykke til denne dybden (39 meter). I Norge er det en kontrovers, siden instruktøren (som må ha klasse S, for å drive instruksjon) ikke har lov til å gå dypere enn 30 meter. I Norsk Standard Tabell er 39m også største dyp uten påkrevd dekompresjonsstopp. Dykkere med klasse 1 kan dykke til maks 39 meter med SCUBA-utstyr.

42 meter[rediger | rediger kilde]

Denne dybden er vist på dagens PADI-tabell for bruk i nødsfall.

50 meter[rediger | rediger kilde]

Dette er dybdegrensen ved overflateforsynt luft for Kl. I dykkere.

56 meter[rediger | rediger kilde]

Dybden der oksygentrykket i luft overstiger TOD (1,4 bar) og dermed utgjør en fare for oksygenforgiftning.

66 meter[rediger | rediger kilde]

Dybden der oksygentrykket i luft overstiger MOD (1,6 bar)og dermed utgjør en akutt fare for oksygenforgiftning.

122, 142 og 156 meter[rediger | rediger kilde]

Rekorder på luft i sjø. De fleste anser dette for galskap. Også personene som driver slik dykking, advarer på det sterkeste mot at andre forsøker slike dykk. Det kan nevnes at «rekorden» på 156 meter ikke er gyldig siden utøveren ikke husker at han var på bunnen.

214 meter[rediger | rediger kilde]

Fridykkerrekorden er på 214 meter, og ble tatt av østerrikeren Herbert Nitsch 14. juni 2007 i Spetses, Hellas.

318 meter[rediger | rediger kilde]

Apparatdykkerrekorden er på 318 meter og ble tatt av Nuno Gomez (53) fra Sør-Afrika 10. juni 2005 i Rødehavet.