Dvergsnutebiller

Dvergsnutebiller
	Nanophyes marmoratus
	Nomenklatur
	Nanophyidae
	Populærnavn
	dvergsnutebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Curculionoidea
	Økologi
Antall arter:	300, én i Norge
Habitat:	terrestrisk, på planter
Utbredelse:	alle verdensdeler, men få i Amerika
	Inndelt i
	Nanophyes; Corimalia; Nanodiscus;

Dvergsnutebiller (Nanophyidae) er en liten familie av små snutebiller (Curculionoidea) som lever på ulike slags planter. De har tidligere blitt regnet til ulike familier, blant annet snutebiller (Curculionidae) og Brentidae. Bare én art er registrert i Norge,^[1] men det er kjent seks arter fra Nord-Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Knøttsmå til små (1,2 – 2,5 mm) biller, kroppen tykk, oval og høyt hvelvet med en lang, sylindrisk snute som ofte er omtrent halvparten så lang som resten av kroppen. På farge er de vanligvis gul- eller brunaktige, uten påfallende hår, men ofte med lyse skjell, eller med fine hår. Hodet (bortsett fra snuten) er ganske lite, fasettøynene store og flate. Antennene sitter festet på siden av snuten i den ytterste halvdelen. De består av 8-10 ledd, og er knebøyde. Det innerste leddet utgjør nær halvparten av totallengde, så følger 4-6 små, smale ledd før antennen avsluttes med en tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sterkt hvelvet, ved roten nesten så bredt som dekkvingene, sterkt avsmalnet framover slik at de i spissen er omtrent så bredt som hodet. Dekkvingene er ovale og sterkt hvelvede med 9-10 tydelige punktstriper. Scutellum er ikke synlig ovenfra. Beina er nokså lange og slanke med fire-leddete føtter der det tredje leddet er tolappet. Larvene er korte og tykke, C-formede, de tre beinparene er redusert til vorter, og hodekapselen er kraftig.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Biologien til disse små billene er ikke godt kjent, men familien kan finnes på en rekke forskjellige plantefamilier. De danner ofte galler, eller utvikler seg inne i blomsterstander, stilker eller blader. Artene i slekten Corimalia lever på tamarisk. De lager en ballformet kokong fra blomsten til vertsplanten, og denne faller til bakken. Larven holder seg inne i kokongen og spiser fra den, men kan flytte på denne ved å sprette fra side til side. De små billelarvene kan greie å få kokongen til å hoppe 6 cm høyt og 15 cm langt. Fenomenet ligner på «hoppende bønner», som er forårsaket av en annen insektlarve. Hensikten med hoppingen synes være å flytte kokongen til et gunstigere (fortrinnsvis i skyggen) sted. Nanophyes marmoratus, som finnes i Norge, utvikler seg i fruktene til kattehale (Lythrum salicaria). Dvergsnutebillene er ikke regnet som betydelige skadedyr.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller,Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien dvergsnutebiller, Nanophyidae Gistel, 1856
        Stammen Corimaliini Alonso-Zarasaga, 1989
        Slekten Allomalia Alonso-Zarasaga, 1989
        
        Slekten Corimalia des Gozis, 1885
        
        Slekten Hypophyes Reitter, 1916
        
        Slekten Titanomalia Alonso-Zarasaga, 1989
        
        Stammen Nanophyini Gistel, 1856
        Slekten Alonsiellus Zherikhin in Ler, 1996
        
        Slekten Ctenomeropsis Voss, 1939
        
        Slekten Nanodiscus Kiesenwetter, 1864
        
        Slekten Nanophyes Schönherr, 1838 – seks arter i Nord-Europa, ca. 50 totalt
        Nanophyes marmoratus (Goeze, 1777) – eneste art som er funnet i Norge
        
        Slekten Pericartiellus Alonso-Zarasaga, 1989
        
        Slekten Pseudotychius Blatchley, 1922