Dvergskogmus

Dvergskogmus
	Nomenklatur
	Apodemus uralensis; (Pallas, 1811)
	Populærnavn
	dvergskogmus
	Klassifikasjon
Rike	dyr
Rekke	ryggstrengdyr
Klasse	pattedyr
Orden	gnagere
Familie	musefamilien
Underfamilie	ekte mus
Slekt	skogmus
	Økologi
Habitat:	skogkanter og åpent landskap
Utbredelse:

Dvergskogmus (Apodemus uralensis) er en skogmusart som er utbredt fra Mellom-Europa til Sentral-Asia.

Den er mindre og gråere enn småskogmus med kroppslengde 80–89 mm, halelengde 78–80 mm og bakfot 19–19,5 mm. Formen ble tidligere regnet som en underart av småskogmus, men morfologiske og genetiske undersøkelser viser at den er en distinkt art, som noen steder lever side om side med småskogmus.^[1]^[2]

Dvergskogmusa ble beskrevet som Apodemus microps fra Mellom-Europa i 1952. Det har vist seg at Peter Simon Pallas beskrev den samme arten fra de sørlige Uralfjellene allerede i 1811, så det gyldige vitenskapelige navnet er Apodemus uralensis. Det er en klinal variasjon mellom forholdsvis store sørlige og østlige former, og mindre former i vest og nord, men det er antagelig mest riktig å regne alle formene til samme art.^[3]^[4]

Dvergskogmusa lever i skogkanter og i åpent landskap med busker og høye urter. I Europa strekker utbredelsen seg vestover til Baltikum og Tsjekkia, og sørover til Bulgaria. Den finnes østover til Altajfjellene og Xinjiang, og sørover til Kaukasia, nordlige Anatolia og nordlige Iran. Sørgrensa i Sentral-Asia er usikker.^[5]^[6]^[7]^[8]

Utbredelsen i Europa er sterkt fragmentert. Det er en liten, isolert bestand i nordvestlige Böhmen. En annen bestand finnes på den pannoniske slette og langs nedre Donau, mens en tredje lever i nordskråningen til Karpatene. Videre østover er det et stort gap i Polen, Belarus og vestlige Ukraina der arten ikke forekommer, før den dukker opp igjen i Litauen, nordlige Belarus og østlige Ukraina. Ved Svartehavet er gapet mindre, men det ser ut til at arten mangler mellom Dnister og Tylihul.^[4]

Det er også en isolert bestand i fjellene på Krim. Dvergskogmusene på Krim forekommer utelukkende i skog sammen med storskogmus, mens en tredje art, Apodemus witherbyi, lever ute på steppene.^[4]

Referanser

↑ A. Bjärvall (1997). «Dvergskogmus». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 123. ISBN 82-02-16287-4.
↑ F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 206. ISBN 82-10-00620-7.
↑ D.E. Wilson og D.M. Reeder (red.). «Apodemus uralensis». Mammal Species of the World, 3rd edition. Besøkt 28. august 2025.
1 2 3 I. Zagorodniuk (2020). «Distribution and variation of wood mice of the Sylvaemus microps & uralensis group in Eastern Europe: fragmentation and clines». Theriologia Ukrainica. 20: 91–104. ISSN 2617-1120. doi:10.15407/TU2012.
↑ B. Kryštufek, M. Sozen og A. Bukhnikashvili (2016). «Apodemus uralensis (errata version published in 2017)». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T1905A115059444. doi:10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T1905A22422463.en.
↑ R. Juškaitis, L. Balčiauskas og P. Alejūnas (2016). «Distribution, habitats and abundance of the herb field mouse (Apodemus uralensis) in Lithuania» (PDF). Biologia. 71: 960–965. ISSN 1336-9563. doi:10.1515/biolog-2016-0116.
↑ B. Kryštufek og R. Hutterer (2006). «The Ural Field Mouse Apodemus uralensis – a mammal species new to Iran». Zoology in the Middle East. 38 (1): 111–112. ISSN 2326-2680. doi:10.1080/09397140.2006.10638172.
↑ J. Darvish m.fl. (2010). «New record of Pigmy Field mice (genus Apodemus, Muridae, Rodentia) from northeastern Iran». Hystrix: the Italian Journal of Mammalogy. 21 (2): 115–126. ISSN 1825-5272. doi:10.4404/hystrix-21.2-4452.