Dvergflamingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dvergflamingo
Dvergflamingo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phoeniconaias minor[1]
Saint-Hilaire, 1798
Phoenicopterus minor
Norsk(e) navn: dvergflamingo
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Phoenicopteriformes
Familie: Flamingoer
Slekt: Phoeniconaias
IUCNs rødliste: [2] Besøkt 2016-03-29
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: saline og alkaliske innsjøer og laguner
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for dvergflamingo

Dvergflamingo (Phoeniconaias minor) er en storvokst vadende fugl i flamingofamilien. Den er eneste art i slekten Phoeniconaias, og en av kun to flamingoarter med tilhold på den østlige halvkule. Den andre er flamingo (Phoenicopterus roseus). Ifølge IUCNs rødliste er arten nær truet.[3] Den står også oppført på CITES liste II.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dvergflamingoer ved Bogoriasjøen i Kenya
Dvergflamingoer ved Natronsjøen i Tanzania

Dvergflamingoen er den minste av flamingoene. Den blir cirka 80–90 cm og veier typisk omkring 1,5–2 kg. Vingespennet utgjør cirka 95–100 cm. Hunnen er marginalt mindre enn hannen.[4]

Fjærdrakten og lemmene er hovedsakelig rosa. Flygefjærene er sorte og vingene er rosa og har karminrøde karotentegninger på oversiden. Nebbet er langt og hovedsakelig sort med innslag av et karminrødt felt på undernebbet. De sorte flygefjærene er godt synlige under flukt, men kommer også i en viss grad til uttrykk når fuglen har sammenfolda vinger.[4]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Dvergflamingoen er mest tallrik og hekker primært i områdene ved og rundt Natronsjøen nord i Tanzania og Magadisjøen i sør i Kenya, men den er vanlig i hele Riftdalen (Øst-Afrika). Populasjoner finnes dessuten i Namibia/Botswana/Sør-Afrika, i Mauritania/Senegal, og i Pakistan/India.[4] Den påtreffes sjelden i Europa, men da oftest i Spania.

Arten foretrekker saltsjøer og alkalisjøer i innlandet og saline laguner langs kysten. Den tolererer høyere alkalitet enn flamingoen (P. roseus) og søker ofte ut slike biotoper, som gjerne har rike bestander med halofile mikroorganismer, lite eller ingen fisker, og liten menneskelig aktivitet.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Dvergflamingoen har et svært spesialisert kosthold og er filtereter. Når fuglen søker etter mat på grunnene er det gjerne med hele hodet (opp/ned) neddykket i vann, men ikke alltid. Av og til eter den med kun nebbet under vann. Den filtrerer ut mikroorganismer som lever på bunnen og i bunnslammet, som den tidvis virvler opp i vannmassene med føttene.

Dvergflamingoer eter nesten utelukkende mikroskopiske blågrønnbakterier (Cyanobacteria) av typen Spirulina, Oscillatoria og Lyngbya, og kiselalger (Bacillariophyceae) av slekten Navicula. Når det er lite med bakterier og alger kan arten i en viss utstrekning også ete små virvelløse dyr.[4]

Arten hekker eksklusivt på store mudderflater, vanligvis langt fra land i store saline innsjøer. Som alle flamingoer legger den som regel kun ett (unntaksvis to), kritthvitt egg.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ del Hoyo, J. (2016). Flamingos (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-26
  2. ^ BirdLife International. 2015. Phoeniconaias minor. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22697369A84614925.
  3. ^ BirdLife International. 2015. Phoeniconaias minor. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22697369A84614925. Besøkt 2016-03-27
  4. ^ a b c d e del Hoyo, J., Boesman, P., Garcia, E.F.J. & Kirwan, G.M. (2016). Lesser Flamingo (Phoeniconaias minor). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-27

Literatur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]