Dvergflamingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dvergflamingo
Nomenklatur
Phoeniconaias minor[1]
Saint-Hilaire, 1798
Synonymi
Phoenicopterus minor
Populærnavn
dvergflamingo
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPhoenicopteriformes
FamilieFlamingoer
SlektPhoeniconaias
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2] Besøkt 2016-03-29
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: saline og alkaliske innsjøer og laguner
Utbredelse: Little Rann of Kutch (endemisk)

Dvergflamingo (Phoeniconaias minor) er en monotypisk storvokst vadende fugl i flamingofamilien. Den er eneste art i slekten Phoeniconaias, og én av kun to flamingoarter med tilhold på den østlige halvkule. Den andre er rosenflamingo (Phoenicopterus roseus). Ifølge IUCNs rødliste er arten nær truet.[2] Den står også oppført på CITES liste II.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dvergflamingoer ved Bogoriasjøen i Kenya
Dvergflamingoer ved Natronsjøen i Tanzania

Dvergflamingoen er den minste av flamingoene. Den blir cirka 80–90 cm og veier typisk omkring 1,5–2 kg. Vingespennet utgjør cirka 95–100 cm. Hunnen er marginalt mindre enn hannen.[3]

Fjærdrakten og lemmene er hovedsakelig rosa. Flygefjærene er sorte og vingene er rosa og har karminrøde karotentegninger på oversiden. Nebbet er langt og hovedsakelig sort med innslag av et karminrødt felt på undernebbet. De sorte flygefjærene er godt synlige under flukt, men kommer også i en viss grad til uttrykk når fuglen har sammenfolda vinger.[3]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Dvergflamingoen er mest tallrik og hekker primært i områdene ved og rundt Natronsjøen nord i Tanzania og Magadisjøen i sør i Kenya, men den er vanlig i hele Riftdalen (Øst-Afrika). Populasjoner finnes dessuten i Namibia/Botswana/Sør-Afrika, i Mauritania/Senegal, og i Pakistan/India.[3] Den påtreffes sjelden i Europa, men da oftest i Spania. Om vinteren er det også kjent arten trekker fra Mosambik til Madagaskar, en flytur på cirka 1 000 km og 16 timer.[4]

Arten foretrekker saltsjøer og alkalisjøer i innlandet og saline laguner langs kysten. Den tolererer høyere alkalitet enn rosenflamingoen (P. roseus) og søker ofte ut slike biotoper, som gjerne har rike bestander med halofile mikroorganismer, lite eller ingen fisker, og liten menneskelig aktivitet.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Dvergflamingoen har et svært spesialisert kosthold og er filtereter. Når fuglen søker etter mat på grunnene er det gjerne med hele hodet (opp/ned) neddykket i vann, men ikke alltid. Av og til eter den med kun nebbet under vann. Den filtrerer ut mikroorganismer som lever på bunnen og i bunnslammet, som den tidvis virvler opp i vannmassene med føttene.

Dvergflamingoer eter nesten utelukkende mikroskopiske blågrønnbakterier (Cyanobacteria) av typen Spirulina, Oscillatoria og Lyngbya, og kiselalger (Bacillariophyceae) av slekten Navicula. Når det er lite med bakterier og alger kan arten i en viss utstrekning også ete små virvelløse dyr.[3]

Arten hekker eksklusivt på store mudderflater, vanligvis langt fra land i store saline innsjøer. Som alle flamingoer legger den som regel kun ett (unntaksvis to), kritthvitt egg.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[6][7][8] Eventuelle beskrivelser i parentes er ikke offentlige, men kun midlertidige i påvente av et offentlig navn.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ del Hoyo, J. (2016). Flamingos (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-26
  2. ^ a b BirdLife International. 2015. Phoeniconaias minor. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22697369A84614925.
  3. ^ a b c d e del Hoyo, J., Boesman, P., Garcia, E.F.J. & Kirwan, G.M. (2016). Lesser Flamingo (Phoeniconaias minor). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-27
  4. ^ Eduardo de Juana (15 Jul 2016). A Lesser Flamingo tracked flying between mainland Africa and Madagascar. HBW Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Flamingos (Phoenicopteridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phoeni1.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php Besøkt 2017-12-28
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dvergflamingo&oldid=21069447»