Hopp til innhold

Duckface

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En ung kvinne poserer med duckface (2016).

Duckface er et ansiktsuttrykk som først ble populært i 1991, og som er vanlig på profilbilder i sosiale medier. Leppene presses sammen i et trutmunnuttrykk, og kinnene trekkes ofte inn. Posituren oppfattes vanligvis som et forsøk på å fremstå tiltrekkende,[1] men kan også være ment ironisk,[2] eller som en måte å skjule usikkerhet på.[3]

Motemodeller bruker ofte overdrevne trutmunner,[1] og selvportretter med slike uttrykk kan spores tilbake til Rembrandt (1606–1669).[4] I filmen Fire bryllup og en gravferd fra 1994 får en av hovedpersonene, Henrietta (spilt av Anna Chancellor), kallenavnet Duckface på grunn av sine trutmunnuttrykk.[1] Ben Stiller parodierte motemodellers trutmunner i humoristiske sketsjer i 1996 og i spillefilmen Zoolander fra 2001. De overdrevne uttrykkene til hans narsissistiske rollefigur har i ettertid blitt beskrevet som eksempler på duckface.[5]

Etterhvert som sosiale medier ble populære, begynte mange unge kvinner å posere med overdrevne trutmunner. Dette utviklet seg til en utbredt motetrend i 2010-årene,[6] og vakte sterke negative reaksjoner hos enkelte.[1]

OxfordDictionaries.com la til «duck face» som et nytt ord i 2014 i sin liste over moderne ord, men det har foreløpig ikke blitt inkludert i Oxford English Dictionary.[7][8] Det Norske Akademis ordbok har også et oppslagsord for duckface, med eksempler fra norsk presse tilbake til 2011.[9]

Innen dyrekommunikasjonsforskning på kapusineraper har begrepet duckface også blitt brukt synonymt med «fremskutt leppe-uttrykk», som hunnene viser som del av paringssøkende atferd.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 Miller, Sarah (25. mai 2011). «Duck Hunting on the Internet». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. juli 2025.
  2. Pappano, Laura (31. juli 2015). «The Scholarship in Selfies». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. juli 2025.
  3. Murphy, Kate (8. august 2015). «What Selfie Sticks Really Tell Us About Ourselves». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. juli 2025.
  4. Mervosh, Sarah (11. juli 2019). «It’s Easy to Hate Selfies. But Can They Also Be a Force for Good?». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. juli 2025.
  5. Kring-Schreifels, Jake (29. september 2021). «How “Blue Steel” Predicted Selfie Culture». GQ (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
  6. Fisher-Quann, Rayne (4. mai 2022). «The cult of the dissociative pout». Vice (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
  7. Steinmetz, Katy (4. desember 2014). «Oxford Dictionaries Adds 'Duck Face,' 'Man Crush,' and 'Lolcat'». TIME (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
  8. «Lolcat and duck face new words in Oxford Dictionaries online». BBC Newsround (på engelsk). 4. desember 2014. Besøkt 10. juli 2025.
  9. «duckface». Det Norske Akademis ordbok (på norsk). Besøkt 10. juli 2025. «når man lager et duckface, samler man ikke leppene i et kyss, man presser dem tvert imot utover (Bergens Tidende 11.06.2011/41)»
  10. Fragaszy, Dorothy M.; Visalberghi, Elisabetta; Fedigan, Linda Marie (2004). The Complete Capuchin: The Biology of the Genus Cebus (på engelsk). Cambridge, UK ; New York, NY, USA: Cambridge University Press. s. 203–204, 233. ISBN 978-0-521-66116-4.
  11. Manson, Joseph H.; Perry, Susan; Parish, Amy R. (oktober 1997). «Nonconceptive Sexual Behavior in Bonobos and Capuchins». International Journal of Primatology. 5 (på engelsk). 18: 767–786. ISSN 0164-0291. doi:10.1023/A:1026395829818. Besøkt 10. juli 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata