Dublinbukten
| Dublinbukten | |||
|---|---|---|---|
| Cuan Bhaile Átha Cliath | |||
 Flyfoto over Dublin og Dublinbukten | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Leinster | ||
| Grevskap | Dublin | ||
Posisjonskart   Dublinbukten Dublinbukten (Irland) | |||
 Dublinbukten 53°20′00″N 6°07′00″V | |||
Dublinbukten (irsk: Cuan Bhaile Átha Cliath)[1] er en deltaformet bukt og innløp fra Irskesjøen på østkysten av øya Irland. Bukten er omtrent 10 km bred, og går fra Howth Head i nord til Dalkey Point (ved Dún Laoghaire) i sør. Fra åpningen inn til byen Dublin innerst i bukten er den omtrent 7 km lang. Det urbane området tilknyttet Dublin strekker seg i dag rundt hele bukten.
Øya North Bull Island ligger i den nordvestlige delen av bukten, der en av to store kystnære sandbanker ligger, og har en 5 km lang sandstrand, Dollymount Strand, foran et internasjonalt anerkjent naturreservat for fugler. Elvene Liffey og Dodder møtes ved Dublin og renner ut i bukten. Flere mindre elver, blant annet Tolka, renner også ut i Dublinbukten.
Storbyområdet i byen Dublin omgir tre sider av bukten (nord, vest og sør), mens Irskesjøen ligger i øst. Dublin ble grunnlagt som et tidlig urbant vikingsenter av norrøne nordboere opprinnelige fra Norge på det punktet hvor de var i stand til å forsere elven Liffey med den første Wattle-broen opp fra elvemunningen. Byen spredte seg herfra, rundt det som nå er James's Gate-området, ut langs kysten, nordøstover mot Howth og sørøstover mot Dalkey. UNESCO har utpekt Dublinbukten til et «biosfærereservat» i anerkjennelse av dets unike økologiske habitat og biologiske mangfold.[2]
Trekk ved bukten[rediger | rediger kilde]
Bukten er ganske grunn med mange sandbanker og steinete utspring, og var tidligere beryktet for skipbrudd, spesielt når vinden kom fra øst. Inntil moderne tid gikk mange skip og deres passasjerer tapt langs den forræderske kystlinjen fra Howth til Dun Laoghaire, mindre enn en kilometer fra land. Tidlige kart over bukta viser nøye trange skipskanaler og fortøyningsområder.
Sandbanker og øyer[rediger | rediger kilde]
Bukten hadde to kystnære sandbanker, North Bull og South Bull. Med byggingen av diket Bull Wall begynte North Bull å bygge seg opp raskt, og dannet North Bull Island (som hvoedskaelig refereres til kun Bull Island). Et sørlig dike hadde tidligere blitt bygget – Great South Wall – men resulterte ikke i øydannelse, South Bull forble i dag et område med gjørmeflater og strand. I tillegg er det flere sandbanker til havs, særskilt Kish Bank (som et fyrtårn står på), som er 11 km fra kysten av Dublin.[3] En annen sandbankeøy, Clontarf eller Mud Island, som vist på eldre kart, har forsvunnet.
Kystlinje[rediger | rediger kilde]
Fra nord til sør har Dublinbukten strender ved Sutton Strand, Dollymount Strand på North Bull Island, Sandymount, Seapoint og sør for Dún Laoghaire. Den gjenværende kysten er enten steinete (med klipper på Howth Head, for eksempel) eller gjørme som kommer opp til kystdikene. I de fleste deler skråner landet svakt ned mot havet, men bortsett fra Howth Head er det skrenter langs store deler av kysten av Raheny, en forstad til Dublin, og de skarpere bakkene rett innover ved forstadene Monkstown og Old Dunleary.
Skorsteinen ved Poolbeg[rediger | rediger kilde]
Et dominerende trekk ved silhuetten rundt bukten er de 207 meter lange skorsteinene til varmekraftverket Poolbeg kraftverk som har blitt en beskyttet struktur siden 2014.[4]
Tilsig[rediger | rediger kilde]
Den desidert viktigste tilsiget er elven Liffey, med vannet i dens mange sideelver, som Dodder, Poddle og Camac. Inn mellom East Wall og Clontarf er den andre av Dublins elver etter volum, elven Tolka. Andre tilsig som renner inn i bukten er to bekker i forstaden Sutton, en ved boligområdet Kilbarrack, fire som krysser Raheny, og en hver i Clontarf, Sandymount, Merrion, Booterstown og Blackrock, samt to i større Dún Laoghaire. Liffey og Tolka har opplevd en massiv forbedring av vannkvaliteten de siste tiårene, men det er fortsatt sporadiske problemer med noen av de mindre vassdragene, som elvene Santry, Naniken og bekkene Elm Park og Trimleston.[5][6]
Historie[rediger | rediger kilde]
Første menneskelig bosetning ved Dublinbukten er påvist så tidlig som rundt 4000 f.Kr. under steinalderen i mesolittisk tid. De første nybyggerne fant en rik kilde til ernæring i vannet.[7] Den greske geografen Klaudios Ptolemaios rundt 140 e.Kr., som aldri selv besøkte Irland, framstilte et kart basert på andres rapporter, og plasserte en bosetning som han kalt «Eblana» og en elv kalt «Oboka» i den regionen som er Dublinbukten.[8] På 800-tallet kom norrøne nordboere, som ettertiden kaller vikinger, inn bukten med sine langskip. De dannet det første urbane samfunnet som utviklet seg til byen Dublin. Dublins rykte som handelshavn har sin opprinnelse fra denne tiden.[9][10]
Bukten ble kartlagt og kartlagt av William Bligh (kjent fra mytteriet på Bounty) på begynnelsen av 1800-tallet. Bligh foreslo også forbedringer av havnen Dublin Port og en tilfluktshavn ved Dún Laoghaire.[11]
Ettersom Dublinbukten er forholdsvis grunn og har mange sandbanker og skjær har den vært beryktet for mange forlis, særlig når vinden sto fra øst var det vanskelig å ta seg trygt ut fra Dublin. Det forliset i bukten som krevde flest menneskeliv var imidlertid ikke forårsaket av naturforholdene, det var da dampskipet RMS «Leinster» ble torpedert av den tyske undervannsbåten U-123 10. oktober 1918. 501 av de 680 sjømennene og soldatene som var ombord omkom.[12][13]
Forurensing[rediger | rediger kilde]
Bukten har vært utsatt for forurensning fra innstrømmende vassdrag, skipsfart og havneaktivitet, hovedvannbehandlingsanlegget for Dublin og kloakkutslipp på andre punkter, og til tider er noen av badeområdene utilgjengelige.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Cuan Bhaile Átha Cliath / Dublin Bay, Placenames Database of Ireland
- ^ Pollak, Sorcha (24. juni 2015): «Dublin Bay awarded biosphere designation by UNESCO», The Irish Times
- ^ «Kish Lighthouse», Commissioners of Irish Lights
- ^ Carbery, Genevieve (Jul 16 2014): «Lit up Poolbeg stacks could be 'as beautiful as Eiffel Tower'», The Irish Times. Arkivert fra originalen den 12. august 2022
- ^ Sweeney, Clair L. (2017): The Rivers of Dublin (2. utg.). Dublin, Ireland: Irish Academic Press. ISBN 9781911024859.
- ^ Doyle, Joseph W. (2013): Ten Dozen Waters: The Rivers and Streams of County Dublin (8. utg.). Dublin, Ireland: Rath Eanna Research. ISBN 9780956636379.
- ^ The fascination of Dublin Bay, Totally Dublin. 24. mars 2022.
- ^ Waddell, John (2010): The prehistoric archaeology of Ireland (3. utg.). Dublin: Wordwell. ISBN 9781905569472. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/793459626 793459626}
- ^ Duffy, Rónán (28. april 2015): «This is what Dublin Bay used to look like», TheJournal.ie
- ^ «History», Dublin Bay Biosphere
- ^ «DCR015 Bligh's Map of Dublin Bay 1803», Dublin City Council
- ^ «The Sinking of RMS Leinster», RMSLeinster.com
- ^ «RMS Leinster, over 500 died», National Maritime Museum of Ireland
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fitzpatrick, Samuel A. Ossory (1907): Dublin. A Historical and Topographical Account of the City. Cork: Tower Books.