Dressurridning

Moorlands Totilas, Historisk, nederlandsk dressurhest som i 2009 og 2010 slo flere verdensrekorder på dressurbanen sammen med sin rytter Edward Gal. Høsten 2010 ble Totilas solgt til Tyskland.

Dressurridning, også kalt kun dressur (opprinnelig et fransk ord for å «utdanne»), er en konkurranseform innenfor hestesporten, hvor hestens lydighet, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner bedømmes. I tillegg bedømmes samspillet mellom hest og rytter samt rytterens holdninger. Det fokuseres på det estetiske i rittet. Øvelsen er en del av den olympiske grenen feltritt, men er også ofte alene.

I dressur kreves full konsentrasjon både av hest og rytter. Hesten skal umiddelbart adlyde de signaler rytteren gir hesten. Signalene rytteren gir til hesten skal være veldig presise og nesten helt usynlige.

Regler[rediger | rediger kilde]

Rytteren får dressurprogrammet en tid før stevnet, i motsetning til sprang hvor rytteren først ser banen rett før hun/han skal ri. Det finnes to ulike baner som dressurkonkurranser utføres på:

Bane A er 20 meter bred og 60 meter lang.
Bane B er 20 meter bred og 40 meter lang.

På en dressurbane er det bokstaver, som hjelper rytteren å vite hvor hun/han skal gjør de ulike øvelsene. På banen er bokstavene A, B, C, E, F, H, K, M, P, R, S, og V, markeret på reilen\gjerdet, der er også bokstaver inne på selve banen: G, I, X, L og D. Markeringene hjelper til å lokalisere hvor de ulike øvelsene skal utføres.

Klasser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til klassene som er nevnt nedenfor, finnes det egne klasser for funksjonshemmede (såkalte FH, grad 1-4) og klasser for unghester fra 4 år. Det er også for små barn, der de blir leid.

LC – Lett C, litt vanskeligere, med galopp.
LB – Lett B

Inneholder:

Sjenkelvikining i skritt eller fordelsvending

Rygging

LA – Lett A

Inneholder:
Enkelt galoppbytte (dvs. bytte via 3-5 steg skritt)
Skjenkelviking

Rygging

Bakdelsvending

MB – Middels B

Inneholder:
Galoppbytte
Travers i trav og galopp
Rygging eller bakdelsvending

MA – Middels A

Inneholder:
Galoppbytter i serier på 3 for hver 3. og for hvert 4. galoppsprang
Halvpiruetter
Travers i både trav og galopp

Prix St. George

Inneholder:
Samme øvelser som MA
Galoppbytter i serier på 5 for hver 3. og 5 for hvert 4. galoppsprang

Intermediaire 1

Inneholder:
Galoppbytter i serier på 5 for hvert 3. galoppsprang og 7 for hvert 2. galoppsprang

Intermediaire 2

Inneholder:
Galoppbytter i serier fort hvert 2. og hvert galoppsprang.
Piaffe
Passage
Traers i trav og galopp

Grand Prix, internasjonalt nivå.

Inneholder:
Piaffe
Passage
Travers i trav og galopp
Galoppbytter i serier for hvert- og annenhvert galoppsprang. (hhv.15 og 9 stk)

Det er arrangørene for stevnet som bestemmer hvilke klasser det skal være med på stevnet.

Aldersbestemmelser[rediger | rediger kilde]

Rytterne deles inn i nivåer etter alder.

Ponni

Rytter er ponnirytter ut det året han/hun fyller 16 år.

Junior

Rytter er juniorrytter ut det året han/hun fyller 18 år. Mesterskap arrangeres på MB-nivå, med egne klasser.

Ung Rytter (Young Rider)

Fra året rytteren fyller 16 kan rytter konkurrere som YR og t.o.m. året rytteren fyller 21 år. Fra året rytter fyller 18 år regnes han/hun som YR og kan ikke lenger konkurrere i klasser for ponni eller J. mesterskapsklasser for Unge ryttere går i klasse Prix St. George og egne program.

Senior

Fra året rytter fyller 16 år (18 år i andre grener), kan rytter konkurrere på seniornivå. Fra det året rytter fyller 21 år, regnes han/hun som senior og kan ikke lenger konkurrere i klasser/mesterskap for ponni, J, eller YR Mesterskap går på grand prix-nivå.

En rytter kan velge å ri klasser for høyere aldersnivåer, slik at en ponnirytter kan konkurrere i juniorklasser, og en junior i ung rytter eller seniorklasser. Men det er ikke mulig å konkurrere på lavere aldersnivå.

Antrekk[rediger | rediger kilde]

Under konkurranse skal rytteren bære et bestemt antrekk. Antrekket skal bestå av: Sorte ridestøvler Sporer- ponnisporer skal ikke være lenger enn 3 cm (målt fra støvelen til tippen på sporen). I øvrige klasser er de valgfri lengde Lyse ridebukser (hvite/kremfargede)- ofte foretrukket med helskinn, da det gir bedre grep i sadelen Hvit skjorte Kalvekryss med nål Ridejakke / Frakk. opp til klasse MA rir man med ridejakke. Fra Ma rir man med frakk (frakk er også tillatt i FEIs programmer for junior). Hjelm / Hatt.

I klasser til og med MB-nivå er det påbudt å ri med hjelm (dette inkluderer FEIs programmer for junior). Ifølge FEIs regler kan ikke ryttere ri med hatt før det året de fyller 19 år. Norske ekvipasjer er påbudt å ri med hjelm, både nasjonalt og internasjonalt

Dressursporten i Norge[rediger | rediger kilde]

Seniorlandslag 2010
Elvebakk, Jonas og Cartier
Farbrot, Ellen Birgitte Og CC Royal
Gøtesen, Stine og Worsteiner
Jebsen, Lillann og Pro-Set
Kalseth, Camilla og Carte D`or
Morberg, Siv og Tïesto
Njøten, Mette Ono og Helios
Rasmussen, Cathrine og Orlando
Skahjem, Siri og Confidence

Dressurrytteren Siril Helljesen og hesten Dorina representerte Norge under OL i London 2012 som eneste norske rytter.