Drapet på Renee Nicole Good
Denne artikkelen er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner. |
| Drapet på Renee Nicole Good | |||
|---|---|---|---|
| Dato | 7. januar 2026[1] | ||
| Tidssone | Central Time | ||
| Klokkeslett | 09:37 | ||
| Sted | Portland Avenue South | ||
| Antall døde | 1 | ||
| Antall skadde | 1,[2][3][4][5] 0[3] | ||
| Medisinsk evakuering til | Hennepin County Medical Center[6] | ||
| Posisjon | |||
![]() drapet på Renee Nicole Good 44°56′32″N 93°16′04″V | |||

Drapet på Renee Nicole Good er en hendelse der en 37 år gammel kvinne ved navn Renee Nicole Good ble drept i byen Minneapolis i delstaten Minnesota, USA, da hun om formiddagen den 7. januar 2026 ble skutt og drept av en uniformert ansatt tilhørende U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE).[8][9] Da hun ble skutt satt Good i førersetet på sin personbil, og var ute i Minneapolis' gater for å følge med på hvorvidt ICEs opptreden i byen skjedde i henhold til loven.
Hendelsesforløp
[rediger | rediger kilde]I videoopptak spredd av vitner på sosiale medier vises tre personer uniformert som ICE idet de beveger seg mot en personbil med åpent vindu på førersiden. De er svært nære og en av dem sier: «Gå ut av bilen! Gå ut av den jævla bilen!» Bilen begynner å kjøre unna, hvorpå tre skudd avfyres mot førerplassen. Minst ett av skuddene går inn gjennom frontruten. Bilen kjører videre et lite stykke før den krasjer inn i en parkert bil. Vitner roper og skjeller ut de ICE-ansatte og kaller dem kriminelle.[10]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]ICE hadde i forkant av drapet 7. januar 2026 utplassert flere hundre av sine ansatte i Minneapolis, etter at en video hadde blitt lagt ut på YouTube med påstander om at dagsentre i de to tvillingbyene Minneapolis og Saint Paul ble brukt av somaliske innvandrere til å svindle til seg store beløp i offentlige tilskuddsmidler. Videoen ble publisert på YouTube av en person på den ekstreme høyresiden.[11][12][13]
Nyheten om dette innrykket av føderale styrker i Minnesota vekket sterk kritikk og bekymringer i delstaten.[14]
Reaksjoner
[rediger | rediger kilde]Føderalt
[rediger | rediger kilde]En talsperson for Sikkerhetsdepartementet uttalte at en ICE-offiser «fryktet for sitt liv» og skjøt kvinnen i selvforsvar etter at hun angivelig forsøkte å kjøre dem ned, i det McLaughlin beskrev som «en handling av innenlandsk terrorisme».[15] Sikkerhetsdepartementet opplyste at flere tjenestepersoner ble skadet, men at de forventes å komme seg. En rapport publisert av The Guardian samme dag opplyste at det «ikke var noen synlige tegn i videoene» på at ICE-offiserene var skadet i hendelsen.
USAs president Donald Trump beskrev Good som «svært uordentlig, obstruerende og motsettende, som deretter voldelig, forsettlig og brutalt kjørte over ICE-offiseren, som ser ut til å ha skutt henne i selvforsvar». Han fortsatte med å si at han syntes det var «vanskelig å tro at [offiseren] er i live, men at han nå er i bedring på sykehus». Den aktuelle ICE-offiseren forble stående gjennom hele hendelsen.[16] Da journalister fra The New York Times under et intervju i Det ovale kontor stilte spørsmål ved hans konklusjon, viste Trump dem en video av hendelsen. Journalistene bemerket at videoen ikke viste at offiseren ble påkjørt, og Trump svarte: «Vel, jeg — slik jeg ser det», før han fortsatte: «Det er en forferdelig scene, jeg synes det er grusomt å se på. Nei, jeg hater å se det.».[17] Visepresident J.D. Vance omtalte Goods død som «en tragedie hun selv er ansvarlig for» og kalte henne «et offer for venstreorientert ideologi».[18] USAs sikkerhetsminister Kristi Noem hevdet at Good «angrep [ICE] og de rundt dem og forsøkte å kjøre dem ned og ramme dem med kjøretøyet sitt. En av våre offiserer handlet raskt og defensivt og skjøt for å beskytte seg selv og menneskene rundt seg».[19] Dagen etter kunngjorde Noem en operasjon som skulle øke ICEs tilstedeværelse i New York.[20]
Leder for Demokratenes minoritet i Representantenes hus, Hakeem Jeffries, krevde en strafferettslig etterforskning, og andre demokrater i Kongressen, blant dem Senatets minoritetsleder Chuck Schumer, tok også til orde for etterforskning.[21] Ken Martin, leder av Democratic National Committee, anklaget FBI for en tildekking da det ble kjent at Minnesota Bureau of Criminal Apprehension fikk sin tilgang til etterforskningen trukket tilbake.[22]
Per 8. januar 2026 gjennomførte ICE fortsatt razziaer i Minneapolis, også sørover inn i nabobyen Richfield.[23][24]
Lokale myndigheter
[rediger | rediger kilde]De lokale myndighetene i byen Minneapolis ga følgende uttalelse den 7. januar 2026: «Rett etter kl. 09.30 om morgenen rykket politiet i Minneapolis ut etter å ha mottatt meldinger om at flere skudd var avfyrt, og fant en kvinne med livstruende skuddskader. Brannmenn fra Minneapolis fikk det 37 år gamle offeret ut av bilen og startet umiddelbart med livreddende innsats, frem til ambulansepersonell var nådd frem til stedet. Hun ble tatt med til Hennepin County Medical Center, der hun senere døde.»[a][26][27]
Under en pressekonferanse på ettermiddagen samme dag som drapet fant sted, beskrev Minnesotas guvernør Tim Walz hendelsen som «konsekvensene av styring som er utformet for å skape frykt, overskrifter og konflikt», og la til at «vi ikke trenger ytterligere hjelp fra den føderale regjeringen».[28] Walz kunngjorde samtidig at han hadde gitt ordre om at delstatens nasjonalgarde skulle settes i beredskap.[29] Som svar på uttalelser fra Sikkerhetsdepartementet om at sjåføren skal ha forsøkt å kjøre på en ICE-agent med bilen sin, uttalte Minneapolis ordfører Jacob Frey at videomaterialet fra hendelsen ikke syntes å underbygge dette. Han sa blant annet: «Etter å ha sett videoen selv, vil jeg si helt direkte at dette er bullshit»[b], og la til: «Til ICE, kom dere til helvete ut av Minneapolis».[c][30] Minneapolis Police Department anmodet om bistand fra omkringliggende politidistrikter og styrket egne ressurser som en forholdsregel mot mulig sivil uro i dagene som fulgte, til tross for at det ikke forelå troverdige indikasjoner på forestående voldelige opptøyer.[31]
FBI deler i denne saken ikke informasjon med lokale myndigheter, som er de som kan straffeforfølge den som skjøt. Uten tilgang til bevisene blir det vanskelig å straffeforfølge saken.[32]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ «Just after 9:30 a.m., Minneapolis police officers responded to the reports of shots fired and found a woman with life-threatening gunshot wounds. Minneapolis firefighters then removed the 37-year-old victim from the vehicle and immediately began lifesaving measures until paramedics could respond. She was transported to Hennepin County Medical Center, where she later died.»
- ^ Having seen the video myself, I want to tell everybody directly that is bullshit
- ^ To ICE, get the fuck out of Minneapolis
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A. B. C. News, «Minneapolis ICE shooting: A minute-by-minute timeline of how Renee Nicole Good died», avsnitt, vers eller paragraf 9:37:13 a.m., verkets språk engelsk, besøkt 15. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://thehill.com/homenews/state-watch/5677970-noem-said-officer-was-hit-by-car-in-deadly-minneapolis-shooting-bashes-city-and-state-leaders/; besøksdato: 14. januar 2026.
- ^ a b "Woman in Minnesota fatally shot by ICE agent during raid, video shows"; besøksdato: 14. januar 2026; utgiver: The Guardian; forfatternavn: Richard Luscombe; utgivelsesdato: 7. januar 2026; ISSN: 0261-3077; verkets språk: britisk-engelsk; sitat: There is no visible sign in the videos of ICE officers being injured..
- ^ «An ICE shooting was filmed from multiple angles. No-one agrees on what happened» (på engelsk). ABC Online. 8. januar 2026. Besøkt 14. januar 2026. «The woman driving the car was very disorderly, obstructing and resisting, who then violently, willfully, and viciously ran over the ICE Officer.»
- ^ «ICE agent who shot Renee Good suffered internal bleeding, officials say - CBS News» (på engelsk). 14. januar 2026. Besøkt 15. januar 2026. «The Immigration and Customs Enforcement agent who fatally shot Renee Good last week in Minneapolis, Jonathan Ross, suffered internal bleeding to the torso following the incident, according to two U.S. officials briefed on his medical condition.»
- ^ "Federal officers blocked medics from scene of ICE shooting, witnesses say"; besøksdato: 11. januar 2026; forfatternavn: George Chidi; verkets språk: britisk-engelsk; utgivelsesdato: 9. januar 2026; ISSN: 0261-3077.
- ^ «Anti-ICE rally held in NYC in response to deadly Minneapolis shooting - CBS New York». www.cbsnews.com (på engelsk). 8. januar 2026. Besøkt 15. januar 2026.
- ^ Andersrød, Benjamin Vorland (8. januar 2026). «Dette vet vi om kvinnen som ble drept av ICE i Minnesota i USA». NRK. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ «Renee Nicole Good: Who was the woman killed by ICE in Minneapolis?». www.bbc.com (på engelsk). 8. januar 2026. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias (7. januar 2026). «Her skyter og dreper en ICE-agent en kvinne i en bil i Minneapolis i USA». NRK. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ «Homeland Security surging more agents to Minneapolis». NBC News (på engelsk). 5. januar 2026. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ «Woman fatally shot by ICE agent remembered as 'one of the kindest people'». NBC News (på engelsk). 8. januar 2026. Besøkt 8. januar 2026. «The Department of Homeland Security has deployed hundreds more immigration agents to Minneapolis in response to a viral video from a right-wing YouTuber alleging that Somali-run day care centers were receiving federal subsidies without caring for children.»
- ^ «2,000 federal agents deploying to Minneapolis in immigration crackdown, fraud probe - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 5. januar 2026. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Balsamo, Michael; Associated Press (6. januar 2026). «2,000 federal agents sent to Minneapolis area to carry out 'largest immigration operation ever,' ICE says». PBS News (på engelsk). Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnO'Donovan-2026 - ^ Evans, Tim; Hickman, Renee (7. januar 2026). «US immigration agent fatally shoots woman in Minneapolis, mayor disputes government claim of self-defense». Reuters. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Kanno-Youngs, Zolan (8. januar 2026). «We Pressed Trump on His Conclusion About the ICE Shooting. Here's What He Said.». The New York Times. «As a slow-motion surveillance video of the shooting played on the laptop, we told him that this angle did not appear to show an ICE officer had been run over. / 'Well,' Trump said. 'I — the way I look at it … .' / 'It's a terrible scene,' Trump said at the end of the video. 'I think it's horrible to watch. No, I hate to see it.'»
- ^ Cooper, Jonathan (8. januar 2026). «Vance says Good's death was 'a tragedy of her own making'». Associated Press.
- ^ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnCox-2026a - ^ Moore, Jessica (8. januar 2026). «Kristi Noem touts "Operation Salvo" in New York, targeting alleged Trinitarios gang members, a day after deadly Minneapolis ICE shooting». CBS News New York (på engelsk). CBS News. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ «Democratic leaders in House and Senate call for an investigation into fatal shooting». Guardian.
- ^ kenmartin73 (8. januar 2026). «Minnesota investigators were forced out after an ICE-involved killing. The FBI swoops in. This isn't justice- it's a fucking cover-up! Trump and Noem built a system where federal agents police themselves after someone is murdered. That's not law and order. That's abuse of power.» (Tweet). Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Hanks, Mike (8. januar 2026). «Richfield mayor issues statement in response to ICE activity». Sun Current.
- ^ Uren, Adam (8. januar 2026). «VIDEO: Border agents descend on Richfield Target store, arrest drive-up workers». bringmethenews.com. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ «Video filmed by ICE agent who shot Minneapolis woman emerges». www.bbc.com (på engelsk). 10. januar 2026. Besøkt 12. januar 2026.
- ^ «Minneapolis responds to fatal shooting of woman by federal agent». www.minneapolismn.gov (på engelsk). City of Minneapolis. Besøkt 8. januar 2026. «Just after 9:30 a.m., Minneapolis police officers responded to the reports of shots fired and found a woman with life-threatening gunshot wounds. Minneapolis firefighters then removed the 37-year-old victim from the vehicle and immediately began lifesaving measures until paramedics could respond. She was transported to Hennepin County Medical Center, where she later died.»
- ^ Yee, Curtis; Anderson, Jim; Clark, Nell; Burdette, Sam. «Hundreds protest in Minneapolis after ICE officer kills Renee Nicole Macklin Good». AP News (på engelsk). Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Evans, Tim; Hickman, Renee (7. januar 2026). «US immigration agent fatally shoots woman in Minneapolis, mayor disputes government claim of self-defense». Reuters. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Lentz, Nick (7. januar 2026). «Walz gives order to prepare National Guard after ICE officer fatally shoots woman in Minneapolis». CBS Minnesota (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2026. Besøkt 8. januar 2026.
- ^ Burke, Minyvonne; Ainsley, Julia; Gamboa, Suzanne (7. januar 2026). «Minneapolis driver shot and killed by ICE officer during immigration-related operation, DHS says». NBC News (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. januar 2026. Besøkt 7. januar 2026.
- ^ Cooper, Jonathan (8. januar 2026). «Vance says Good's death was 'a tragedy of her own making'». Associated Press.
- ^ Planas, Roque (10. januar 2026). «Renee Nicole Good shooting casts scrutiny on ICE’s use of deadly force». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. januar 2026.

