Drøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Drømme»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Drømmer er sanseopplevelser i bevisstheten under søvn.
Maleri: Antonio de Pereda: «Ridderens drøm», 1655.
Første mosebok i Bibelen forteller om Jakob i Betel som drømmer om en stige av engler mellom jord og himmel og om Guds varsel om hans folks store framtid.[1]
Maleri: Michael Willmann: «Jakobs stige», ca. 1691.

En drøm er en opplevelse under søvn, det vil si «en rekke av bilder, tanker, lyder eller følelser som passerer gjennom sinnet mens man sover».[2] I drømmen er det vanlige skillet mellom sansning og forestilling opphevet; den som drømmer, befinner seg i en verden av fantasier opplevd som virkelighet.[3] Den psykologiske og fysiologiske hensikten med drømmene er ikke fullstendig forstått, men virksomheten har vært et emne for spekulasjon og interesse i århundrer, for eksempel om innholdet og drømmebildene skyldes mer tilfeldig assosiasjoner eller har en dypere mening. Vonde, ubehagelige og uhyggelige drømmer kalles mareritt.

Skremmende drømmer kalles for mareritt. Det vitenskapelige studiet av drømmer kalles oneiromanti.

Ordet «drøm» brukes i overført betydning også om mer eller mindre realistiske fantasier, ønsketenkning, visjoner, håp og liknende.[4] Dagdrøm er fantasivirksomhet i våken tilstand.[5]

Drømmenes opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Drømmer oppstår i hjernebarken, storehjernens ytre lag. I våken tilstand tenker vi med disse cellene, men de samler også inntrykk fra syn, hørsel og andre sanser. Inntrykkene tolkes ved hjelp av hukommelsen. I søvne får cellene færre sanseinntrykk, men signalstoffet acetylkolin endrer cellene, slik at de i stedet får lagret informasjon hentet fra hjernens indre. Dette oppleves som drømmer.[6]

Psykisk opplevelse[rediger | rediger kilde]

En drøm skjer i søvnens REM-fase, hvor drømmen oppleves å ha en fortellende form. Mental aktivitet forekommer også under dypsøvnen (slow-wave sleep), men er da noe statisk, og situasjoner mer enn historier. En drøm oppleves vanligvis som virkelig mens den pågår, men straks den opphører, blir den som regel glemt. Iblant har man et vagt minne, eller sitter igjen med en følelse eller stemning fra drømmen. Om man våkner eller vekkes under drømmesekvensen, huskes mer av den avbrutte drømmen.

Drømmer og drømmetydning i historien[rediger | rediger kilde]

Miniatyrmaleri fra Rudolf von Ems' Weltchronik fra 1360-tallet viser Josef som ifølge Bibelen tydet faraos drømmer om sju feite og sju magre kuer som sju år med overflod fulgt av sju uår med sviktende avlinger.[7]
«Drømte mig en drøm i nat (om silke og pels)» er eldste kjente danske folkevise med noter. Den er fra ca. 1300 og skrevet på norrønt med runer i middelalderhåndskriftet Codex Runicus, en avskrift av Skåneloven.
I Halvdan Svartes saga gjengir Snorre dronning Ragnhild drøm om et stort tre som vokste fra en torn til det strakte seg over hele landet og utenfor Norges grenser. Drømmen ble tolket slik at Halvdan Svartes ætt hadde kongsrett over Norge.
Tegning: Erik Werenskiold: «Dronning Ragnhilds drøm», ca. 1899

Gjennom historien har mennesker søkt meningen, et varsel eller en spådom i drømmene.[8] Drømmer har blitt beskrevet fysiologisk som naturlige prosesser i løpet av søvnen, psykologisk som refleksjoner av det underbevisste, og åndelig som beskjeder fra gudene eller som forutsigelser. Mange kulturer har praktisert i drømmeinkubasjonen, i religionsvitenskapen: søvn på hellige steder i håp om et orakelsvar i form av en drømmeåpenbaring.[9]

Oldtidens grekere var svært opptatt av drømmer og bygget hundrevis av drømmetempler viet til legeguden Asklepios som angivelig kunne gi legende råd i drømmer. Den største bevarte samlingen av drømmer fra antikken, Oneirocritica, ble forfattet i 2. århundre e.Kr.[10] av grekeren Artemidorus fra Daldis i Lilleasia.[11] De tre første delene handler om drømmetydning, mens de to siste er rettet til Artemidorus' sønn som ønsket å følge i sin fars fotspor.[12]

I den gamle norrøne førkristne kulturen var drømmer betydningsfulle som varsler om de ble tolket riktig. I Gunnlaug Ormstunges saga antyder Torsteins drøm et lengre handlingsforløp. Etter at drømmen er blitt fortalt får Torstein en tolkning av den, men Torstein misliker tolkningen: «Ille og uvennlig har du rådet drømmen».[13]

I Halvdan Svartes saga lar Snorre dronning Ragnhild drømme om et stort tre som vokser fra en torn til det strekker seg over hele Norge og bortenfor landets grenser. Drømmen ble tolket slik at Halvdan Svartes ætt kom til å underlegge seg Norge.[14][15]

I jødedommen har man det gamle drømmeritualet «hatavat halom». Opplever man et mareritt eller en annen foruroligende drøm, anbefaler Talmud at man samler tre av sine venner, forteller dem om marerittet, og de skal svare: «Dette burde være en god drøm, så la det være slik.» Dette avsluttes med opplesing av en rekke bibelvers om uhell som motvirkes.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1 Mos 28: Jakob drømmer
  2. ^ «Dream». Dictionary.com: «a succession of images, thoughts, or emotions passing through the mind during sleep»
  3. ^ Oppslagsordet «drøm» i Store norske leksikon (fri gjenbruk av sitater)
  4. ^ Oppslagsordet «drøm» i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
  5. ^ Oppslagsordet «dagdrøm» i Store norske leksikon
  6. ^ Anne Lise Stranden: «Forskere kan ha funnet ut hvor drømmer kommer fra», 15. desember 2020
  7. ^ 1. Mos 41,1-36: Josef tyder faraos drømmer
  8. ^ Lewis, C. S.: The Discarded Image. Canto, Cambridge University Press. ISBN 9780521477352.
  9. ^ Norske ordbøker: Inkubasjon
  10. ^ Artemidorus' Oneirocitica
  11. ^ Daldis i Lilleasia
  12. ^ Artemidorus fra Daldis
  13. ^ Gunnlaug Ormstunges saga, kap. 2: Tolkningen av Torsteins drøm
  14. ^ Halvdan Svartes saga, kap. 6: Ragnhilds drøm
  15. ^ Drømmer og lagnaden
  16. ^ «Hatawat chalom», Jewish Chronicle, 19. mai 2011

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drøm&oldid=22759453»