Dow Jones Industrial Average

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Logaritmisk graf av DJIA fra 1896 til 2017.

Dow Jones Industrial Average (DJIA) er en aksjeindeks skapt av grunnleggeren av Dow Jones & Company, Charles Dow, den 26. mai 1896. Dow laget indeksen for å kunne måle hvordan de store industrivirksomheter på det amerikanske aksjemarkedet klarte seg. Det er den eldste eksisterende indeksen over amerikanske aksjer. Av de originale 12 aksjene inkludert i indeksen finnes det en, General Electric (GE), fortsatt.

I dag består DJIA av de 30 største aksjeselskaper i USA. Indeksen inneholder ikke lengre kun industrielle aksjer, men alle typer virksomheter. For å kompensere for markedseffekter er indeksen i dag et vektet gjennomsnitt av aksjeprisene, ikke et direkte gjennomsnitt.

DJIA er den amerikanske aksjeindeksen som oftest siteres når man taler om amerikanske aksjer, på tross av at det finnes et utall av andre indekser, for eksempel S&P500, mange av hvilke mere korrekt avspeiler det amerikanske aksjemarked. S&P tar utgangspunkt i den totale markedsverdien til selskapene, der hvor Dow Jones tar utgangspunkt i aksjeverdien.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

DJIA ble først publisert i Customer's Afternoon Letter.[2] Den ble publisert den 26. mai 1896, og representerte gjennomsnittet av tolv aksjer fra viktige Amerikanske industriselskaper. Av disse tolv er bare General Electric i dag med i indeksen.

Da den først ble publisert, sto indeksen i 40,94. Den ble beregnet som et direkte gjennomsnitt, ved først å summere aksjekurser av dens komponenter (selskapene i indeksen) dividert med antallet aksjer i indeksen. Dow steg i gjennomsnitt 5,3 % årlig i det 20. århundre, noe som Warren Buffett kalte "a wonderful century" — Da han beregnet hva som skulle til for å oppnå den avkastningen én gang til, måtte indeksen nå nesten 2,000,000 i 2100.[3] Mange av de største prosentvise prisendringer i Dow hendte tidlig i dens historie, før den gryende industrielle økonomien modnet. Indeksen nådde sin all-time low på 28,48 sommeren 1896.

30. juli 1914, da New York Stock Exchange var stengt i fire måneder, sto indeksen i 71,42. Enkelte historikere tror børsen stengte på grunn av bekymring for at markeder ville falle på grunn av panikk over begynnelsen på første verdenskrig. En alternativ forklaring er at Secretary of the Treasury, William Gibbs McAdoo, stengte børsen fordi han ville hamstre USAs gullbeholdning for å etablere Federal Reserve System senere samme år med nok gull for å holde USA på gullstandard. Da markedene reåpnet den 12. desember 1914, stengte indeksen på 54, et fall på 24,39 prosent.[4]

I 1916 ble antallet aksjer i indeksen utvidet til tyve og den nye versjon av indeksen var 27 % mindre enn den gamle indeksen. Til slutt var den økt til tretti aksjer i 1928, nær toppen under bullmarkedet i the roaring 20ies. Børskrakket 1929 og den påfølgende depresjonen fikk igjen gjennomsnittet til å nå sitt startnivå, nesten 90 % under sitt høyeste nivå, den 8. juli 1932, på en intradag lav på 40,56; stengte på 41,22. Toppen på 381,17 den 3. september 1929 skulle ikke bli overgått før 1954, målt i inflasjonsjusterte tall. Men bunnen i 1929 DJIA krakket kom bare 2 1/2 måned senere, den 13. november 1929, Da var intra-dagkursen 195,35, selv om den stengte noe høyere på 198,69.[5]

Dow falt 22.61 prosent Black Monday (1987). To dager senere steg den 10,15 prosent.
  • 14. november 1972 stengte indeksen over 1 000 (1 003,16) for første gang, under et relativt kort oppsving i midten av et langvarig bearmarked.

1980-tallet og spesielt 1990-tallet viste en sterk økning i indeksen, skjønt det var stadig kraftige korreksjoner underveis.

  • Størst én-dags prosentvise fall siden 1914 skjedde "Black Monday", 19. oktober 1987, Da falt indeksen 22,61 prosent.
  • 21. november 1995 stengte DJIA over 5 000 (5 023,55) for første gang.
  • 29. mars 1999, stengte DJIA for første gang over det magiske 10 000-tallet (10 006,78) etter å ha vært nær opp til dette nivået i to uker.
  • 3. mai 1999 fikk Dow sin dag der sluttkursen var over 11 000 poeng (11 014.70).

Usikkerheten for 2000-tallet medførte et betydelig bearmarked, etterfulgt av usikkerhet om hvorvidt det etterfølgende bullmarked bare representerte et langt syklisk rally eller starten på en ny hundreårstrend.

  • 14. januar 2000 nådde DJIA rekordtopp på 11 750,28 før den stengte på et rekordnivå på 11 722,98; disse to rekorder skulle ikke bli brutt før 3. oktober 2006.
  • Største éndags poengøkning til d.d. i Dow (siden overgått i 2008), en stigning på 499,19 poeng, eller 4,93%, skjedde den 16. mars 2000, idet det brede markedet nådde sin topp.
  • Tredje største en-dags poeng fall i DJIA historie skjedde den 17. september 2001, første dag med handel etter terrorangrepet 11. september 2001. Da falt Dow 684,81 poeng, eller 7,1 prosent. Ved slutten av uken hadde Dow falt 1 369.70 poeng, eller 14,3 prosent. Et opphentingsforsøk gjorde at indeksen avsluttet året over 10 000 poeng.
  • På sommeren 2002 hadde indeksen gjenvunnet sitt 1998-nivå på 8 000.
  • 9. oktober 2002 bunnet DJIA ut på 7 286,27 poeng (intradag lav 7 197,49), den laveste stengning siden oktober 1997.
Dow falt 14,3 % etter terrorangrepet 11. september 2001. Børsene var stengte mellom 10. september og 17. september
  • Ved slutten av 2003 nådde Dow tilbake til 10 000 nivået.
  • 9. januar 2006 brøt indeksen 11 000-grensen for første gang siden juni 2001.
  • I oktober 2006, fire år etter sin bearmarked- bunn, satte DJIA ny rekord theoretical, intra-dag, dagsstengning, uke- og måndestopp, for første gang på nesten syv år, og stengte over 12 000 poeng for første gang på 19-årsdagen for Black Monday (1987).
  • 27. februar 2007 falt Dow Jones Industrial Average 3,3 % (415,30 poeng), dens største poengmessige fall siden 2001. Denne bevegelsen var starten på en korreksjon som skulle gå under 12 000-nivået. Det innebar en økt volatilitet som ikke var observert siden mars 2003, med ikke uvanlige bevegelser på 1 prosent og enkelte bevegelser større enn 2 prosent i en enkelt dagssesjon. Dette fortsatte gjennom hele året. Det opprinnelige fallet var forårsaket av et globalt utsalg av aksjer etter at kinesiske aksjer var offer for et mini-crash. Likevel passerte Dow 25. april 13 000 poeng og stengte over denne grensen for aller første gang.
  • 19. juli 2007 passerte indeksen 14 000-nivået, etter å ha fullført den raskeste 1 000-poengs økning siden 1999. En uke etter, så marekdet et 450 poeng intradag tap, på grunn av turbulens i USA Subprime-lånekrisen og styrking av kinesiske yen,[6][7] startet en ny korreksjon der Dow falt under 13 000-nivået, omtrent 10 % fra toppene.
  • 9. oktober 2007 stengte Dow Jones Industrial Average på rekordnivået 14 164,53. Dette var på nivå med 2000 rekorden. Justert for inflasjon representerte dette toppen i det sykliske bullmarkedet.
  • 2. juli 2008, med rekord-høye olje- og bensinpriser godt over $140 pr fat og $4 pr gallon, stengte Dow Jones Industrial Average i et bearmarked-territorium. To uker senere kom en under 11 000 poeng for første gang siden 2006. Fallet ble etterfulgt av et 500-poengs oppsving som igjen ble etterfulgt av en tre dagers korreksjon i energiprisene på femten prosent.
  • 20. februar 2009, ved ytterligere kollaps i banksektoren og markedstvil om virkningen av regjeringens intervenering, falt DJIA 100,28 poeng (-1,34 prosent) og stengte på ny 6 1/2-år lav på 7 365,67, bare 168 poeng over foregående bear marked lavmål og tidligere 12-årsbunner.
  • 23. februar 2009, på grunn av videre markedsspekulasjon om nasjonalisering stengte DJIA på en 11-års bunn på 7 114,78, sist nådd i oktober 1997.
  • 27. februar 2009, på grunn av flere dårlige økonomiske nyheter, stengte DJIA mer enn 50 prosent under sin all-time high på 14 164,53 på 7 062,93, et 12 års bunnivå.
  • 2. mars 2009, på grunn av dårlige nyheter fra AIG og melding om ny emisjon for forsikringsselskapet, falt DJIA under 7 000 for første gang siden 1997.
  • I andre halvår 2009 steg DJIA kraftig mot 10,000 på optimisme om at resesjonen, boligboblen i USA og Finanskrisen 2008-2009 slapp taket. For tiåret totalt hadde Dow da falt fra 11,497 til 10,428 – litt over 9%.
  • 2010 og det nye tiåret startet med fortsatt krig i Afghanistan, Irak-krigen, krigen i Nord-Vest Pakistan, krigen i Darfur og narkotikakrigen i Mexico. Dow steg fra start til 10,725 den 19. januar. Markedet falt da markert da President Obama annonserte planer om å begrense handlefriheten til bankene. Frem til 22. januar hadde Dow falt til 10,172.9. Den 8. februar falt Dow til 9,908.39.

I februar og mars 2010 hadde Dow et rally på tross av lav global vekst og 2010 Europeisk gjeldskrise. Den 26. april nådde Dow en topp på 11,205.03. Den 6. mai 2010, like etter 2:30 pm EST, falt Dow 998.50 poeng, en intra-dag loss på 9.2%. Hendelsen kalles 2010 Flash Crash ellere "Flash Crash". Dow bunnet ut på 9,869, og hentet seg inn og endte dagen på 10,520.32.

Selskaper i DJIA[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 18. april 2015.

Selskap Børs Symbol Industri Dato lagt til Kommentarer
3M NYSE MMM Konglomerat 1976-08-09 som Minnesota Mining and Manufacturing
American Express NYSE AXP Finans 1982-08-30
Apple NASDAQ AAPL Forbrukerelektronikk 2015-03-18
Boeing NYSE BA Flyprodusent og Forsvarsindustri 1987-03-12
Caterpillar NYSE CAT Anleggsmaskiner og gruveutstyr 1991-05-06
Chevron NYSE CVX Olje og Gass 2008-02-19 også fra 1930-07-18 til 1999-11-01
Cisco Systems NASDAQ CSCO Datanett 2009-06-08
Coca-Cola NYSE KO Drikkevarer 1987-03-12 også fra 1932-05-26 til 1935-11-20
DuPont NYSE DD Kjemisk industri 1935-11-20 også fra 1924-01-22 til 1925-08-31
ExxonMobil NYSE XOM Olje og Gass 1928-10-01 som Standard Oil of New Jersey
General Electric NYSE GE Konglomerat 1907-11-07
Goldman Sachs NYSE GS Finansielle tjenester 2013-09-20
The Home Depot NYSE HD Renoveringsutstyr 1999-11-01
Intel NASDAQ INTC Halvledere 1999-11-01
IBM NYSE IBM Datamaskiner og teknologi 1979-06-29 også fra 1932-05-26 til 1939-03-04
Johnson & Johnson NYSE JNJ Legemidler 1997-03-17
JPMorgan Chase NYSE JPM Banker 1991-05-06
McDonald's NYSE MCD Hurtigmat 1985-10-30
Merck NYSE MRK Legemidler 1979-06-29
Microsoft NASDAQ MSFT Programvare 1999-11-01
Nike NYSE NKE Bekledning 2013-09-20
Pfizer NYSE PFE Legemidler 2004-04-08
Procter & Gamble NYSE PG Forbruksvarer 1932-05-26
Travelers NYSE TRV Forsikring 2009-06-08
UnitedHealth Group NYSE UNH Helsetjenester 2012-09-24
United Technologies NYSE UTX Konglomerat 1939-03-14 som United Aircraft
Verizon NYSE VZ Telekommunikasjon 2004-04-08
Visa NYSE V Finansielle tjenester 2013-09-20
Wal-Mart NYSE WMT Detaljhandel 1997-03-17
Walt Disney NYSE DIS Kringkasting og underholdning 1991-05-06

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Planet Money (12. mars 2013): Episode 443: Don't Believe the Hype. NPR
  2. ^ Investopedia, "Calculating the Dow Jones Industrial Average" http://www.investopedia.com/articles/02/082702.asp
  3. ^ Buffett, Warren (februar 2008). «Letter to Shareholders» (PDF). Berkshire Hathaway. Besøkt 4. mars 2008. 
  4. ^ http://www.djindexes.com/mdsidx/index.cfm?event=showavgstats#no4
  5. ^ Benjamin M. Anderson (1949). Economics and the Public Welfare: A Financial and Economic History of the United States, 1914-1946. LibertyPress (2nd ed., 1979). s. 219. 
  6. ^ Gold Eagle Financial News Arkivert 1. september 2007 hos Wayback Machine.
  7. ^ Financial Markets Magazine news

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]